Lærebokfjellene

Via heidigro på Twitter fikk jeg vite at India skal utstyre hver av de 1,2 milliarder innbyggerne sine med et nytt biometrisk ID-kort. Hvis vi antar at hvert kort er 1 mm tykt, blir det en stabel på 1200 km - tolv hundre kilometer - 150 ganger høyden på Mount Everest.


Hvis hvert menneske i verden skal utstyres med lærebøker av papir opp gjennom skolegangen, blir det minst en stabel på en meter pr. person. (Det er vel rettferdig at hele verdens befolkning får det som av mange anses som en nødvendighet for norske elever?) Hvilke dimensjoner disse bokfjellene får, vil jeg ikke en gang prøve å anslå. Sammenligner vi ID-kortet og bokstabelen, må vi bare slå fast at det er det vanvittige antallet mennesker som overbelaster jorda. Å gå over til digitalt transportert informasjon er et lite, men viktig bidrag til å bremse miljøødeleggelsene og redde skogene.

Lærere slår på skåka og mener merra

Ønsket om å ha en lærebok som en monolittisk og autoritativ kunnskapskilde står sterkt i den norsk skolen. Faren for at den forsvinner har utløst mange innlegg i aviser og i NDLA-gruppen på D&B. Når bøker sammenliknes med digitale læremidler, blir det ofte henvist til hvor mye bedre det er å lese tekst på papir enn på skjerm. At boka er visuelt bedre er ganske sikkert en (forbigående?) fordel, men selve lesingen er bare en brøkdel av de mulighetene man har med bruk av pc kontra bok. Når elever i stor grad misbruker pc-en, kommer det nok av at lærerne ikke har oppdaget pc-ens muligheter som læringsverktøy, eller at de ikke klarer å motivere elevene til å ta den i bruk på en effektiv måte.

I diskusjonen om læremidler var det en lærer (jeg har glemt kilden, sitatet er etter hukommelsen) som stilte det retoriske spørsmålet: "Er det meningen at lærere hele tiden skal sjekke hva som er gjeldende viten i faget sitt nå da?" – Underforstått at lærerens kunnskap pluss læreboka (som etter innføringen av gratisprinsippet vil være mellom ett og fire(?) år gammel) bør være tilstrekkelig til å gjennomføre undervisningen. Svaret er kanskje at man ikke trenger å være på kontinuerlig leting, men at man finner noen gode kilder og lærer seg hva RSS er. På den måten kan man få en jevn strøm av faglige nyheter servert direkte på skjermen.

Jeg tror at kjernen i kritikken mot digitale læremidler, NDLA og pc i skolen er av typen: lærerne slår på skåka og mener merra. Uenigheten går egentlig på helt grunnleggende oppfatninger av hva undervisning og læring er, ikke om det er vondt å lese på skjerm eller ikke. Det saken gjelder er oppsummert i et sitat av Paulo Freire (via Plinius): "Lærerne opptrer som kunnskapsbanker – og deler ut mynter av oppsamlet kunnskap til studentene."

Plinius henviser også til en artikkel av Don Tapscott, der han skriver: "In the industrial model of student mass production, the teacher is the broadcaster. A broadcast is by definition the transmission of information from transmitter to receiver in a one-way, linear fashion. The teacher is the transmitter and student is a receptor in the learning process. The formula goes like this: "I'm a professor and I have knowledge. You're a student, you're an empty vessel and you don't. Get ready, here it comes.""

Det ovenstående er naturligvis den tabloide utgaven, men jeg tror kjernen i det er korrekt. Når lærere vil fortsette å undervise slik de alltid har gjort (og kanskje slik de selv ble undervist), er det under falsk flagg: påberopelse av metodefrihet. Endring av praksis er nødvendig, men det er smertelig og vanskelig, fordi man ikke vet hva man skal gjøre.

Svaret på hva man bør gjøre er enkelt og samtidig vanskelig: lærere må være nysgjerrige og villige til å lære. Læreren som lærende er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Ledelsen på den enkelte skole har et stort ansvar for å lede utviklingen og å trekke fram de gode eksempler til etterfølgelse. Kunnskap fra landets skolefaglige IKT-konferanser må komme bedre til nytte. Det har vært en stor kjerne av Tordenskjolds soldater som fyller radene på konferansene, det bør det bli en endring på.

Er det faglærerne eller elevene som vet hvilke læremidler som er best?

I diskusjonen om lærebok versus digitale læremidler og NDLA versus private forlag, hevdes det stadig at det er faglærerne som vet hvilke bøker og digitale læremidler som er de beste å bruke i de forskjellige fagene. I en diskusjon på Del&Bruk ble lærernes kompetanse satt opp mot den til departement og opplæringsdirektør, og da kan jeg til en viss grad være enig. Når det hevdes at lærerne vet bedre enn elevene, blir jeg imidlertid mer skeptisk.

Hvis elevene er motiverte og er klare over kompetansemålene, bør og kan de selv få velge læremidler og læringsmåte. Det betinger naturligvis at det er noe å velge i, både med hensyn til type læremiddel og utvalget innen hver type. Dette betinger også at lærerne bruker mer tid på veiledning og mindre på formidling.

Et ankepunkt mot NDLA har vært at det vil føre til ensretting, fordi det fryktes at det blir et statlig forlag som lager det nødtørftigste, for deretter å stivne til. Hvis det skjer, har det ikke livets rett. Mye ligger imidlertid til rette for at NDLA kan bli et mye rikere læremiddel enn de som alt fins, fordi det kjøpes inn stoff fra mange kilder, og fordi det finnes mange læringselementer av ulik type til hvert av kompetansemålene. Om NDLA er på rett vei, vil vi få en pekepinn på i juni, når Rambøll Management legger fram sin rapport om saken.

En amerikaners blikk på pc-er i norske skoler

En amerikansk journalist, Daniel Brook, har skrevet en artikkel i nettmagasinet GOOD, om bruk av pc i skolen. Som eksempler trekker han fram en Scool of the Future i Philadelphia og videregående skoler i Nord-Trøndelag, der elevene i VG1, -2 og -3 nå har pc.

Brook skriver blant annet: "In Norway, teachers are learning by trial and error about when laptops come in handy." I tillegg til å ha besøkt flere skoler i fylket, har han tatt en grundig prat med lærerutdanneren og forskeren Kjell Atle Halvorsen, som i flere omganger har vært med og evaluert satsingen i Nord-Trøndelag.

TED tilbyr videoer med undertekster på mange språk

TED står for Technology, Entertainment, Design, og har årlige samlinger med interessante foredrag, som også legges ut på nettet. Det siste halvåret har de i det stille planlagt et system for undertekster på mange språk til videoene, i samarbeid med DotSub.

I dag ble oversettelsesprosjektet lansert, og på norsk ligger det to foredrag ute:

1. Ken Robinson sier at skoler dreper kreativiteten
2. Jill Bolte Taylor får innsikt gjennom et hjerneslag

Det anbefales å melde seg på som oversetter og få gleden av å se sine favorittvideoer i norsk språkdrakt. Undertegnede hadde stor glede av å oversette de to ovenstående (selv om Sean Hintz feilaktig er kreditert de norske oversettelsene akkurat nå). Det er vanskelig å gjøre en profesjonell jobb, men lærerikt kan det være.

Hent gratis gen-software fra DNA to Darwin

Etter en liten forsinkelse er nettstedet DNA to Darwin endelig på lufta. Det er laget for at engelske skoleelever på 16-19 år skal kunne utforske de molekylære bevis for evolusjonen, men vil være midt i blinken også for norske elever.

De to viktigste delene av innholdet er tolv Case Studies, og et kjempeinteressant program, Geneious, for utforsking av genetisk materiale og proteiner. Casene har eksempler fra planter, bakterier, dyr og mennesker, men er ikke på plass riktig ennå.

Programvaren er imidlertid en fullgod grunn til allerede nå å besøke nettstedet. Nedlasting og installasjon går smertefritt, og det foreligger versjoner for alle operativsystemer. Programmet har en pro-utgave som man må betale for, men basic-utgaven er gratis, og inneholder mange lekre og lærerike funksjoner, blant annet tredimensjonal visning av molekyler, zooming inn i DNA-sekvenser og trevisninger av evolusjonen, basert på genetisk materiale.


Tidligere innlegg om samme tema: Forbered Darwins 200-års jubileum

Prosjekt Gutenberg – et temmelig stort bibliotek.

Prosjekt Gutenberg har ca 15.500 boktitler fra før 1923 i fulltekst, de fleste på engelsk, men også noen norske. De siste 7 dager har de "lånt ut" over 500.000 bøker! De mest populære er lastet ned over 20.000 ganger, noe som ville krevd 10.000 papirkopier hvis utlånstida var 14 dager – litt av et bibliotek! (Og disse tallene er bare gjennom kanalen iBiblio.)

Eksempler på innhold:
Andre utgave av "Ther origin of Species.." av Charles Darwin.
"Kjærlighedens Komedie" av Henrik Ibsen.