Skifte operativsystem?

Jeg arbeider i Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som konsern har vi standardisert på Microsoft XP som operativsystem, både innen undervisning og administrasjon. Ettersom XP er i en utfasingsprosess hos Microsoft, vurderes om Vista kan være et brukbart alternativ. I første omgang er vi ei gruppe som systematisk sjekker om alle applikasjoner kjører greit under Vista, og om det dukker opp problemer av ulikt slag i daglig bruk. Gruppen skal konkludere om et par uker, etter det er det andre som skal vurdere opplæringsbehov, driftsmessige implikasjoner og økonomi.

Underveis unngår vi ikke at det blir noen diskusjoner om behovet for et skifte. Hvis XP lever noen år til, kan man kanskje hoppe direkte til versjonen etter Vista? Noen har til og med luftet den formastelige tanken at man kan skifte til Linux,og hive ut MS Office i samme slengen. - Men det er nå ikke vårt bord da...

Likevel kunne det være interessant å høre om det er noen som har synspunkter på dette: hvilke fordeler har det, særlig for elever og lærere, å gå over til Vista som operativsystem? Opplever man store overgangsproblemer og opplæringsbehov?

9A halvveis mot mycket väl godkänt?

Jeg har ikke tilgang til å se svensk TV, men kan likevel følge med på internett i den svenske serien om klasse 9A på Johannesskolan. Det er en av sveriges dårligste skoler, og SVT har laget serien fordi: "Skolfrågan är en av våra viktigaste samhällsfrågor. Med Klass 9A vill vi visa på skolans möjligheter, och samtidigt bidra till att stimulera skoldebatten", som det står i frågor och svar.

Alle lærerne i klasse 9A er byttet ut med "superlærere", og de har som mål å gjøre klassen til en av sveriges tre beste i løpet av et halvt år, 1. termin 2007. Jeg har med interesse sett alle 7 episoder som er sendt til nå. De er tilgjengelige hver tirsdagskveld etter klokken 21:30.

For meg ser det ut som om lærerne i prosjektet

• er flinke til å gi elevene utfordringer
• legger stor vekt på yrkesorientering, for at elevene skal få en retning for skoleinnsatsen
• har stort fokus på karakterer, som et middel for å komme inn på ønsket videregående skole
• gjennomfører en lærersentrert undervisning, mange av dem opptrer som en sage on the stage

Noen av foreldrene var i starten skeptiske til det store faglige presset som ble lagt på barna deres, men det ser ut som de etter hvert er mer fornøyd med tingenes tilstand, når de får gode tilbakemeldinger fra skolen, og hører positive ting fra ungene.

Det har blitt større ro i klassen, men det er verdt å merke seg at undervisningen ofte foregår i små grupper, fordi elevene har muligheter til å velge blant mange ulike fag. Det er vel også slik at det ikke er mulig å observere en ting uten å endre på den. Hvor påvirket er elevene egentlig av all viraken rundt dem? I hvert program blir vi bedre kjent med en eller to elever, og det er ganske private forhold som eksponeres. Hvordan påvirker dette dem på kort og lang sikt skal tro?

En spesiell interesse for meg har vært å finne ut hvordan superlærerne benytter IKT, men på det området har jeg blitt skuffet, fordi det ser ut til å være nesten fraværende. Det nevnes at noen av elevene skriver norskoppgaver på pc, noen har laget presentasjoner som "redovisning", og et par av lærerne har brukt videokanon i timene. Informasjonssøk, kildekritikk, kreativ bruk av IKT og så videre har derimot manglet. Jeg følger med i spenning på de siste 6 episodene, for om mulig å fange opp noen glupe idéer.

Forrige blogginnlegg om samme sak.

NDLA-kurs for lærere på Hell, den 13- og 14. mars 2008

I rekken av kurs for lærere, som holdes over hele landet, innledet Jarle Ragnar Meløy og Tommy Nordeng fra Firmaet Cerpus samlinga på Hell, der drøyt 50 lærere fra Nord- og Sør-Trøndelag i to dager fikk høre om NDLA, digitale læringsressurser og digitale verktøy.

Cerpus AS er leid inn som rådgivende firma for NDLA, blant annet fordi de er eksperter på emnekart, som er et sentralt verktøy for organiseringen av innholdet. Alt lærestoff på NDLA skal være relatert til læreplanmål. Dette fungerer slik at når man har navigert seg fram til noe fagstoff, ser man samtidig de tilknyttede læreplanmål. Tilsvarende, hvis man klikker på et læreplanmål, får man oversikt over alt fagstoff, forsøk og oppgaver som er knyttet til det.

Arne Olav Nygård og Leif Harboe sto for innholdet på resten av første dag, og Nygård innledet: ”Hvis lærere og elever i løpet av 20 minutter ikke skjønner hvordan et Web 2.0-verktøy fungerer, og hva det kan brukes til, er det ubrukelig!” Han fortsatt med å gi en del eksempler på hvilket forhold dagens ungdom har til tekstproduksjon, og stilte spørsmålet: ”Har skolen en for litterær tilnærming til leseferdigheter?” Det viser seg at mange elever som ikke definerer seg selv som lesende og skrivende personer leser enormt mye på nettet, og de skriver også mye, gjerne i ulik kode: nært talespråk med venner, på engelsk i internasjonale diskusjonsgrupper, og på bokmål med norske vokseneksperter.

Av de verktøyene som ble vist, var det nok Google documents, Scrapbook og Delicious som vakte mest oppmerksomhet, men også ting som Diigo, Jumpcut, Photostory, RSS-lesere og blogging ble oppfattet som nyttige. Harboe viste også hvordan programmet Markin kunne brukes til å gi skriftlige tilbakemeldinger til elevene en bedre, og jevnere kvalitet.

Faginnholdet i norsk på NDLA ble gjennomgått av de tidligere nevnte, i tillegg gikk Kristin Bøhle, fra naturfagsredaksjonen, og Agnes Brønstad, redaktør for Helse- og sosialfagredaksjonen gjennom sine nettsteder mer i detalj.

På dag 2 var det også satt av tid til utprøving av ressursene, og det ble diskutert hvordan deltakerne kunne arbeide med spredning av nyervervede kunnskaper og ferdigheter i eget fylke og på egen skole. Deltakerne gjennomførte en evaluering av NDLA-fagene, og deres erfaringer blir offentliggjort på NDLAs nettsted. Under diskusjonen om spredningsarbeidet, ble det tydelig at skolene tenkte å gjøre dette på ulike måter. I Sør-Trøndelag var det en ressursgruppe som var øremerket for opplæring innen IKT, og de var interessert i bestillinger fra skolene. Likevel trodde de ikke at det vil bli så mange forespørsler, og innså at de måtte lage et eller annet ferdig opplegg som de tilbyr som en pakke til skolene.

Fylkesutdanningssjef Marit Schønberg avrundet det hele, og oppfordret alle til å ta med seg inntrykkene tilbake til sine respektive skoler. Hun kunne fortelle at hun hadde bedt alle rektorer i Nord-Trøndelag om å gi kursdeltakerne armslag til å spre budskapet. I tillegg er målsettingen at i tillegg alle faglige nettverk i fylket skal ha en person med god IKT-kompetanse.

RSS er en informasjonsTURBO!

I boka "The world is flat", viser Thomas Friedman at mer og mer av den teknologien verden bygger på, og består av, er informasjonsteknologi. Han hevder videre at det som skiller tradisjonell teknologi fra informasjonsteknologi, er at mens veksten hos førstnevnte har vært lineær, er den for informasjonsteknologien eksponentiell (konf. Moores lov).
Det er denne utrolige endringshastigheten som får mange framtidsforskere til å tro at vi i løpet av et par ti-år vil ha datamaskiner som er mer intelligente enn oss selv, at vi har materialer som er mye lettere og sterkere enn de vi benytter i dag, og at solcelleteknologien er mange ganger mer effektiv.

Mye av årsaken til denne utviklingen ligger i bruken av internett. Det har gjort samarbeid og informasjonsspredning mye enklere og raskere enn tidligere, ved at det som publiseres er potensielt tilgjengelig for hele verden samtidig, i det øyeblikk det publiseres. Dermed får man ikke den forsinkelsen av informasjonen som man hadde tidligere. Inntil ca. 1995 var konferanser og trykte forskningsrapporter vanlige kilder til forskningsnytt, mens internett nå i stor grad har tatt over.

En teknologi som ytterligere får opp farten i utviklingen er RSS, som sørger for at aktuell informasjon når interesserte mottakere i ekspressfart. RSS kan kalles motorolje eller katalysator, men hvis man først skal sammenlikne med bilteknologi, vil jeg si det slik: RSS er for informasjonsspredningen i verden det samme som en turbo(lader) er for en motor - effekten blir større, og farten øker. Jeg tror dette innebærer at utviklingen kommer til å gå ennå raskere enn mange til nå har trodd, særlig innenfor prosessorutvikling, bioteknologi, nanoteknologi og hjerneforskning.

Oppdatert 28/3-08: Innmatingen av innlegg til Bloglines har stoppet opp, og siden dette innlegget var det siste som ble vist, har jeg gjort en endring på ovenstående bilde, i håp om at årsaken lå her. Bildet var opprinnelig hotlinked, og framsto veldig stort i Bloglines, i tillegg til at det [skamme seg] ikke er bra å stjele båndbredde fra andre [skamme seg].

84 % NRK, ikke 47.

NRK dagsnytt meldte kl 07:00 i dag morges at det er mye dyrere for kvinner enn for menn å få uføreforsikring. Som et eksempel nevnte de at en kvinne på 32 år betalte kr 4800.-, mens en mann på samme alder slapp unna med kr 2600.-, en forskjell på 46 % ble det sagt. Klokken 07:30 var ordlyden at en kvinne måtte betale opptil 47 % mer enn en mann, samtidig som det gikk fram at dette var dobbelt så mye som en mann måtte ut med. Det korrekte må etter mitt skjønn være at kvinner må betale opptil 84 % mer enn menn, og nå ser jeg at webutgaven har fått saker og ting på plass :-)

Matematikk (og norsk) er ikke enkelt, og media har i det siste hudflettet norsk skole for manglende evne til å lære barna den edle kunst. At vi mislykkes, det får vi stadig påminnelser om, både direkte og indirekte, gjennom media. NRK surrer stadig med uttrykkene, "sammenlignet med", "større/mindre enn" (hvor det viktige ordet "enn" forøvrig ofte mangler), "halvparten/dobbelt så stor", og så prosent da naturligvis. Skolen har tydeligvis en stor og viktig oppgave å gjøre, kanskje i første rekke gjennom voksenopplæring av journalister?

Hurtigoppdatering: kl 09:00 har dagsnytt kuttet alle prosentberegninger, men har nå lansert det finurlige uttrykket: ".. nesten dobbelt så mye mer."

Læreplan for digital kompetanse VG1

Etter hvert som erfaringene med bruk av pc i videreående skole bygger seg opp, ser vi at elevene kanskje ikke kan akkurat det vi trodde de skulle kunne når de kommer til oss. Det er et behov for "digital innskoling", og oppfølging utover i skoleåret for at elevene skal få optimal nytte av IKT som et læringsverktøy.

Det foreligger ikke noen fagplan for digital kompetanse, og det føles på mange måter som et savn. Inspirert av blant annet Leif Harbos plan for norsk "VG1 - utkast årsplan" har jeg startet på et utkast til fagplan for digital kompetanse i VG1, selv om det kanskje kunne stått VGS.

Dokumentet er laget i Google Docs, og hvis det er noen som vil ha skriverettigheter, kan de bare si fra.