mellom linjenes ettårsdag

30. mai 2007 skrev jeg første epistel i denne bloggen, og siden har det blitt 90 innlegg til. Til å begynne med var det langt mellom kommentarene, men etter hvert har det blitt et jevnt sig av innspill fra andre bloggere. Sporing tilbake til andres blogger, og bruk av rss-leser, har gjort det enkelt og morsomt å følge med på det de skriver, og kommentere noe av og til.

Dette uformelle samfunnet av skrivende sjeler er utrolig givende, og det vokser dag for dag. Tusen takk til dere alle, både de jeg har truffet "in real life", og de jeg bare har sett bilder eller avatarer av.

Til slutt en oppfordring til de som ikke har egen blogg selv, men som leser andres sånn innimellom. Skriv gjerne en kommentar, så skal du se at lysten til å publisere noe selv kommer sigende..

Ape styrer robothånd med tankens kraft

Ja nå er det snart nok å tenke at man skal gjøre en ting, resten gjør automatikken. Det er bevist gjennom et apeforsøk ved universitetet i Pittsburg.

Kort fortalt, her gjennom Googles oversettelse: " I en dramatisk visning av potensialet for prosthetic armer, en ape ved Universitetet i Pittsburgh var i stand til å bruke sin hjernen direkte til å styre en robotarm og fôrer selv en marshmallow."

Det som ikke er så lett å se på videoen er at apen har tilkoblet sensorer på hodet. Man kan skimte noen kabler når den snur på seg.

Oppdatert den 30/5-08: For første gang (tror jeg) har jeg endret tittel på et innlegg, fra "Tenke det, ønske det.. NOK, det holder!" til "Ape styrer robothånd med tankens kraft." Årsaken er et ønske om å gjøre det enklere for lesere å vite hva innlegget handler om.

User stories som utviklingsverktøy

I desember skrev jeg om it's learning-fylkenes forsøk på å påvirke utviklingen av LMS-plattformen i den retningen vi vil. Det har imidlertid gått både vinter og vår fra vi startet den nye prosessen til den har gitt særlig virkning, men i går hadde vi et møte i Bergen. Representanter fra 5 fylker stilte i it's learnings kontorer, til en gjennomgang av våre ønsker. (Hordalands representant var dessverre i streik).

I løpet av våren, og særlig den siste måneden, har vi forberedt vår sak gjennom å formulere ønskene i strukturert form, såkalte "User stories". Ennå en gang har vi slipt på saker som har figurert i prioriteringsskriv og supportsystemet i lengre tid. Kanskje kan dette framstøtet føre til at noen gamle krav innfris?

Det er alltid ønskelig med nye ting, men det vi har fokusert på nå, er å få de mest brukte funksjonene bedre, og å få forbedret ting som vi tror er nyttige, men som er lite brukt, fordi de fungerer for dårlig. De sakene vi har satt på topp, er listet opp nedenfor.

1. Sortering, søk og utvalg
2. Editor
3. Hovedsiden/fagsiden, varslinger
4. Karakterbok
5. Arbeidsmapper/mappevurdering

Så får vi se da, når neste desember kommer, om vi har fått gjennomslag for (noen av) våre ønsker denne gangen..

Nanoteknologi snart bare science, ikke fiction

Utforskende bioteknologi og nyskapende nanoteknologi smelter snart sammen, fordi det i bunn og grunn dreier seg om ett og det samme: hvordan atomer kan settes sammen til større enheter, som har en funksjon, og som ved hjelp av energi får noe til å skje.

Bioteknologene har kommet langt når det gjelder å finne ut hvordan naturen virker. Et sentralt spørsmål har for eksempel vært hvordan energibæreren, det universelle drivstoffet ATP, dannes. Nå vet man nok om systemet til å lage en animasjon av ”maskinen”, ATPase.

ATPasene er montert i membranen på mitokondriene i cellene, og det fins tusenvis av slike maskiner pr celle. Hver maskin er frittstående, består av ca. 40000 atomer, og produserer 100 ATP pr sekund. Den er nesten 100 % energieffektiv, og utformingen er omtrent identisk i alt levende liv, fra bakterier til mennesker.

Nanoindustrien er i sin barndom, men barndommen blir kort. Kunnskap fra alle andre vitenskaper tas i bruk; ikke minst brukes digitale verktøy til å lage modeller av menneskeskapte nanomaskiner, som vi kanskje en dag kan bygge. NanoEngineer-1 er et program for modellering og simulering av nanokompositter, der blant annet girboksen SRG-III er laget. SRG-III består av 15342 atomer, og har som man ser tre molekylære tannhjul.

Hvis nanoindustrien klarer å bygge ting som dette giret, er veien kanskje ikke så lang til molekylære fabrikker? Da kan vi få laget akkurat det vi ønsker, så sant vi har en modell av det. Det er en jobb for ingeniører, og de vet vi jo klarer det utroligste!

I innledningen sa jeg at nano- og bioverden smelter sammen. Begrunnelsen er at det bioteknologene finner ut av, klarer nanoteknologene snart å bygge. I en ikke alt for fjern framtid kan grensen mellom det naturlige og det menneskeskapte være visket ut, fordi ATPasen for eksempel kan ha fått påmontert en turbo. Om det vil regnes som doping eller ikke, blir sikkert en het debatt når den tid kommer.

Skole - bør revurderes

Det er så mye snakk om "rethinking" både det ene og det andre for tida, og det er ikke så rart; Maritas blogginnlegg forteller mye om hvordan web 2.0 kan ommøblere innsida på folk ganske radikalt.

Stephanie Hamilton hadde avslutningsinnlegget på NKUL-konferansen, og hun hadde noen gode poenger: - det eneste som er konstant er endring, - lærerne må "gjenoppfinne" seg selv, - vi må ta flere sjanser, - vi må lære elevene hvordan de skal finne og verifisere innhold. Hovedbudskapet hennes var: "You cannot be a teacher of content, you must provide context for the learner." (Derfor mente hun blant annet at det burde vært påbudt å bruke Wikipedia i skolen, fordi der får elevene synspunkter fra mange forfattere, ikke bare en.)

Gjennom bloggen Ed Tech Journeys og innlegget Examples of Empowered Students, leste jeg litt om, og hørte på John Taylor Gatto, som utfordrer mytene i den moderne skolen. Både i England og USA er det jo mye snakk om "Teaching to the test", og John Taylor Gatto sier at "Testene vi har i skolen er noen frankensteinmonstre."

I en av videoene i nevnte blogg sier Gatto videre, fritt oversatt: "Vi har laget parasitter av barna våre. Det er et stygt ord, men det er helt sant. Vi har gjort det ved å begrense dem til klasserommene, og la dem tro at de ikke har noe å gi tilbake til samfunnet. Frivillig arbeid [f.eks. på suppekjøkken] lærer dem å ikke være parasitter. Det gir dem praktisk trening, og ekte ansvar. Å gjøre lekser er er et falskt ansvar."
En av elevene hans sa: "You can't really be tought, you got to teach yourself, he (læreren) can only open the door for you."

Dess mer man tenker rundt skole, og ser hvor absurd det i blant blir, må man spørre seg:

hva er:

• kunnskap
• informasjon
• lærestoff
• læring
• testing
• undervisning
• innsikt
• fantasi
• kreativitet
• ansvar
• forpliktelse
• respekt
• alt det andre

Gåsetrekk med viderverdigheter

Jeg har ofte lurt på hvor mange gjess det kan være i en gåseflokk som trekker forbi i plogformasjon. I dag passerte 3 flokker i løpet av et kvarter, mens jeg nøt en herlig hagepils.

- Fikk plutselig for meg at jeg skulle telle dem, og tok bilder av to av flokkene. Ved å bruke et bildebehandlingsprogram, og ringe rundt grupper på 10 og 10, var det enkelt. Den ene flokken var på 350 stykker, den andre på drøyt 210. Den første, som jeg ikke fikk med, var den største, så i løpet av ei lita stund passerte det ca. 1000 gjess på vei mot nordlige trakter. Likevel er dette bare en liten del av de store mengdene som passerer hver vår. Kortnebb- hvitkinn- grå- og kanadagjess passerer i titusener i løpet av april-mai, og når de returnerer til høsten har de blitt enda flere. Disse stadig økende flokkene har forøvrig blitt et stort problem for gårdbrukerne i Nord-Trøndelag (og andre deler av landet), og NORUT og NINA har nylig produsert en rapport om dette.

NKUL 2008 - Hva er digital kompetanse i matematikk?

Universitetslektor Arne Amdal, PFU NTNU tok for seg muligheter og utfordringer ved bruk av digitale hjelpemidler for lærerutdannere og lærere i matematikk.

Amdal innledet med å si at motstanden mot nye ting har alltid vært stor i skolen. Rutepapir ble introdusert i 1833, men kom ikke i vanlig bruk før ved århundreskiftet. Diskusjonen dukker opp for hver ny ting som introduseres. Regnestaven, tabeller, lommereneren, grafisk lommeregner, datamaskinen. Læreplan for grunnskolen definerer hva digitale ferdigheter betyr i matematikk.

Grupper av programvare for matematikk:

• Dynamisk programvare
• Symbolbehandlende verktøy (CAS - Computer algebra systems)
• Regneark
• Tekstbehandling

Gruppe 1: Cabri, Geogebra, GeoNext, Geometric Sketchpad og mange fler
Her demonstrerte Amdal konstruksjon av en likesidet trekant, med et innvendig punkt, og felte ned normaler fra punktet til sidene i trekanten. Så at summen av avstandene fra punktene til sidene var konstant, uansett hvor han flyttet punktet.

Gruppe 2: Derive, Ample, Wiris, Maxima, Sage, Mathcad, MS Math, mm
Wiris ble vist. Kvadratrota av 12 ble gjort om til 2*kvadratrota av tre. Programmet integrerte, og løste ligninger, selv med ukjente koeffisienter.
MS Math viser også mellomregninger. Vanskelig å vite om elevene kan dette selv..

Gruppe 3: Excel, Open Office osv.
Eksempel: Laget et regneark i Excle som simulerte 500 kast med terning.

Gruppe 4: Tekstbehandling.
Er skriving av matematikk bortkastet tid? Matteeditoren i Office 2007 har blitt bedre.

PFU gir opplæring i bruk av ulike typer programvare, og det diskuterers ulike måter å bruke programmene på.

1. Som illustrasjon av et begrep
2. Som demonstrasjon eller forklaring, f.eks vinkelsummen i en trekant
3. Som aktivitet, f.eks. ved å gi elevene oppskrifter på ting som skal gjøres (vinkelsummen) eller som en utfordring: (grafen til 1/x, punkt på grafen, tangent i punktet, skjæring med koordinataksene, trekant origo, b,c = areal 2, flytting av punkt gir fremdeles areal 2 - hvorfor?)
4. CAS: Kontrollere svaret eller utføre kompliserte regnestykker. (Tangent til en tredjegradsgraf har 3 nullpunkter, i halveringspunktet mellom to nullpunkter, skjærer x-aksen i det tredje nullpunktet. Løste dette med CAS-verktøy. Geogebra + Wiris)
   (Faktorisering av (x^8-1) ga fire faktorer, (x^9) ga tre faktorer, (x^11-1) ga to faktorer, alle bare med hele tall Systemet i det?)

Spørsmål: hvilke verktøy bør videregående skole satse på?
Svar: Kan ikke gi noe fasitsvar, men de nevnte er aktuelle kandidater

Spørsmål: Hvorfor ble ikke pc-variantene av de grafiske kalkulatorne tatt med?
Svar: Det var vel fordi tematet var bruk av pc i klasserommet, men de kunne godt vært tatt med.

Spørsmål: Kjenner du til Universell matematikk
Svar: Nei, (fikk ikke med meg svaret)

Spørsmål: Burde ikke kommunikasjon av matematikk på nett bli forsøkt utviklet på en bedre måte? Det er vanskelig, det mangler et verktøy
Svar: Ikke så mye å si

Spørsmål: Fins det noe CAS som er gratis?
Svar: Ja, blant annet Maxima, men det har et litt vanskelig grensesnitt.

Kommentar: For svake elever kan saks og papir være like bra som GeoGebra.

Reklame til slutt fra Amdal: Videreutdanning i matematikkdidaktikk, fjernutdanning.

Oppdatert 10/5-08: Rettet noen skrivefeil. Det ble også gjort opptak av sesjonen med Amdal.

NKUL 2008 - Lokus 123

Aschehoug presenter nyheter fra nettstedet Lokus 123, fagressurser for 1. - 10. trinn. Mye av det som er lagd for ungdommsskolen kan sikkert osgå brukes som repetisjon og tilleggsstoff for svake elever på videregående, men det er naturligvis et ressursspørsmål, etter som ressursen blir lukket den 1. juni.

Oppdatert 12/5-08: Jeg mente det både ble sagt på presentasjonen, og at jeg leste det på ei webside mens jeg skrev dette innlegget, at ressursen skulle stenges. Nå opplyser Christoffer at det ikke er tilfelle, så jeg antar han har rett.

Uniflex, nytt verktøy fra Aschehoug

Uniflex (også skrevet som Unifleks) er et Universelt digitalt verktøyprogram for alle, utviklet av Aschehoug og Inspera, på initiativ av, og med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Det er utviklet spesielt for elever med særskilte og sammensatte behov, sekundær målgruppe er "alle under opplæring".

Systemet krever pålogging med brukernavn og passord, Aschehoug har fått midler til FEIDE-tilpasning. Pålogget som elev har man 4 fliker: min hjemmeside, mine mediefiler, oppgaver, verktøy. Eleven kan dele ressurser med andre: deling generer en automatisk e-post.

Det fins 11 delverktøy tilgjengelig, derav en sekvensbygger, puslespill, kryssord, utforsk, dra og slipp, ordkort, visualisering, diverse oppgavetyper, bevegele, flervalg med mer.

Tilgjengelighetsløsninger:

• tekst til tale
• lydfil ved fokus
• endre kontrast
• skriftforstørring
• bryterstyring
• støtte for symbolpakker

Systemet skal lanseres høsten 2008, med en gratis visningsperiode fram til årsskifte 2009.

Min vurdering er at dette ser ut som en læringsplattform light, selv om Aschehoug antydet at det var mer et tillegg til et LMS. Et nettsøk viste at de er et år forsinket, idet det også ble lansert på fjorårets NKUL, da med lanseringsdato ved skolestart 2007.

Sendinger og opptak fra NKUL 2008

NKUL 2008 sparkes i gang av Øystein Johannesen fra Kunnskapsdepartementet i dag, 7. mai, kl 14:00. Tittelen på åpningsforedraget er: "De unges medievaner – lærernes utfordringer" - absolutt en aktuell problemstilling for denne bloggen, jevnfør forrige innlegg.

For dem som ikke er så heldige å få være til stede, kan Johannesens, og andre utvalgte foredrag følges i sanntid, eller betraktes i fred og ro når man har anledning.

Kjære Lars Eric, når er det helt topp?

Trønder-Avisa skriver nok en gang om lærere som er negative til bærbare pc-er; negativt stoff er godt stoff. Jeg har imidlertid lyst til å tipse avisa om noe som er positivt med pc-er, og tror læreren som står fram i artikkelen har mye å komme med i den retning.

Til slutt i artikkelen kan man nemlig lese: "– Mulighetene for differensiering er større med pc, og for en del svakere elever kan pc-en være til stor hjelp. Jeg har muligheten til å vinkle fagstoff på flere måter med pc enn uten, noe som av og til gir en pedagogisk gevinst."

Så kjære Lars Eric: kan du ikke fortelle litt om hvordan du differensierer med pc-en, hvilke faglige vinklinger du gjør, og hvilke pedagogiske gevinster dere får? Jeg syns det er mer interessant enn å høre om konsentrasjonsproblemene, fordi det er mer konstruktivt, og peker framover.

PS
Du kan godt fortelle meg det jeg spør om, selv om du ikke vil ha det i avisa, du kan i så fall bare si fra om det. DS