Google+IBM, vår nye tids GUD?

Fredric Brown skrev i 1954 en kort science fiction-novelle kalt "Answer". Etter at et framtidssamfunn har bygd en datamaskin som kobler sammen ressursene på millioner av planeter, og de endelig slår på strømmen, får Dwar Ev æren av å stille det første spørsmålet:

He turned to face the machine. "Is there a God?" The mighty voice answered without hesitation, without the clicking of single relay. "Yes, now there is a God." Sudden fear flashed on the face of Dwar Ev. He leaped to grab the switch. A bolt of lightning from the cloudless sky struck him down and fused the switch shut.

I en artikkel i Wired Magazine sies det at vi ikke trenger teorier lengre; overfloden av data (som blant annet samles inn av Google) gjør at modeller er overflødige som verktøy for å finne bekreftelser og forklaringer på hypoteser: "Hvem vet hvorfor folk gjør det de gjør? Poenget er at de gjør det, og vi kan spore og måle det med enestående nøyaktighet. Med nok data, taler tallene for seg selv", sies det i artikkelen.

National Science Foundation har fått midler til et program kalt Cluster Exploratory, som skal koble sammen 1600 prosessorer, som har flere terrabyte RAM og hundrevis av terrabyte lagringsplass, sammen med programvare og data fra Google og IBM. Maskinene skal kjøre simuleringer av hjerne og nervesystem og gjøre annen biologisk forskning i grenseland mellom "wetware" og programvare.

Hva om dette eller etterfølgende prosjekter ender opp med en konstellasjon av maskiner, programvare og data som plutselig får bevissthet? Det er ikke utenkelig at det kan oppstå spontant, gitt at vi lager veldig komplekse strukturer. - Og det er jo ingen som ennå kan si fullt ut hva bevissthet er..

Så om du våkner i morgen, og hører at det endelig er noen med litt fornuft som har tatt kontrollen i verden, så slapp av, og tenk som så: nå kan jeg endelig slappe av og ta en velfortjent sommerferie, forvisset om at det endelig er noen som passer på meg og alle mine, og alle dine, og alle våre..

Min første post på Google Earth Community

Jeg tror at Google Earth og lignende tjenester, gratis eller ikke, vil komme til å bli uvurderlige ressurser i skolen. Når elevene tar i bruk en mer laborativ læringsmåte, og kommunikasjon og samarbeid blir en naturlig del av skolehverdagen, vil vi trenge ressurser som fremmer den type arbeidsmåte. På Google Earth Community kan man legge ut data knyttet til alle mulige steder på kloden, og det er mulig å diskutere det som er lagt ut med andre, gjennom et integret diskusjonsforum (krever registrering).

Jeg har lagt ut en peker til monokulturskogbruk i Brasil. På siden som åpnes fra ovenstående lenke kan man klikke "View in Google Earth", og man blir øyeblikkelig "teleportert" til stedet, hvis man har Google Earth installert. (I parantes bemerket: uttrykket stammer fra Second Life, som jeg registrerte meg på i går og testet ut litt hjemme. På skolen i dag får jeg ikke logget meg på. Kanskje er det sperret, kanskje er det andre årsaker, får sjekke senere.)

Dersom man ikke har installert Google Earth, anbefales det på det varmeste å gjøre det.

Muntlig eksamen, det årlige (absurde?) teater

Jeg er ikke involvert i muntlig eksamen i videregående skole, men kan iaktta det fra sidelinjen. Ved siden av mitt kontor er det noen rom som brukes til en kort forberedelse, etter at oppgaven er trukket. Utenfor hvert rom sitter en strikkende/avislesende pensjonist og inne på rommet, med åpen dør, en hardt arbeidende elev. Det er tilgang til "alle" hjelpemidler, men det inkluderer ikke pc (i dette tilfellet).

Hensikten med denne årlige, stiliserte øvelsen er vel å unngå at snille lærere gir for gode karakterer, i og med at eksterne sensorer med sin skarpe vurdering kommer inn og korrigerer skalaen. Det bør helst ikke være for stort sprik mellom standpunkt- og eksamenskarakter. – Skjønt, kanskje spriket skyldes en sprekk?

Hvorfor fortsetter vi med denne målingen av hvor mange fakta elevene klarer å gulpe opp i løpet av 20 minutters tid? For det er jo det vi gjør: ingen klarer å ha særlig nytte av all verdens hjelpemidler i løpte av en kort forberedelsestid, så sant man ikke har fakta oppe i hodet. Gjør vi det i overbevisning om at dette gir det beste bildet av den kompetansen elevene trenger i videre studier og senere arbeidsliv?

Likevel: i diskusjonen om vurderingsform- og innhold er eksterne krefter kanskje verdt å beholde, men muligens i en annen rolle? Høyere utdanning arbeider med alternative vurderingsformer av mange slag, mye av dette bør kunne brukes også i videregående skole. La oss for eksempel tenke oss at muntlig utspørring – sammen med en ekstern sensor – omkring alt eleven hadde produsert i løpet av året telte mye på karakteren. – Eller kanskje bare utspørring rundt utvalgte arbeider? Var det ikke mappevurdering det hette, det som var så hot en gang i tida, før bakstreverne atter tok grep? Akk ja..

Ray Kurzweil inspirerer om nåtid og framtid

Blinde og svaksynte får snart tilgang til utstyr som lar dem ta bilde av tekst de møter i hverdagen, og som leser den opp for dem. Mobile Reader, som CNN har en videoreportasje om, er snart i salg. Dette er ikke annet enn 3 teknologier satt sammen: digital fotografering, optisk tekstgjenkjenning, og talesyntese. Hvis man henger på en fjerde teknologi: automatisk oversetting fra et språk til et annet, har man et verktøy alle har nytte av.

Dette, og mye annet, springer ut fra idéene til Raymond Kurzweil, oppfinner og futurist, og opphavsmann til KurzweilAI.net, en godtebutikk for alle som liker å høre hva framtida kan by på. Det interessante med Kurzweil, er at han har kommet med spådommer om ny teknologi siden 80-tallet, og han har hatt rett i det meste.

Kurzweil er også meget optimistisk med tanke på energisituasjonen i framtida. Han tror at utnyttelsen av solenergien vil være vår redning, fordi utviklingen av teknologien på dette området skjer i eksponentiell fart. Med korte mellomrom dobles mengden energi vi klarer å utnytte, og det skal bare 7 doblinger til før vi har full dekning. Dette, og mye annet, bør også ikketeknologer ta seg tid til å høre på i et podcastintervju som Science Friday har gjort med ham.

Hvilken skole trenger vi, og hvilken slipper vi unna med?

Hele verden leter febrilsk etter den nye formelen for skole, fordi alle har på følelsen at den digitale revolusjonen også må endre utdanningssystemet. Mange skoleeiere i Norge prøver å ta grep, men den iboende tregheten i systemet gjør det vanskelig å få til endringer. Men det er kanskje ikke så farlig med oljelandet Norge? Hvilken skole trenger et land som er et historisk unntakstilfelle? Et land som blant annet:

• i likhet med andre oljestater tapper av jordens sparefond fra millioner av år, og kaller det "produksjon".
• driver en storstilt og arrogant nedbygging av dyrket og dyrkbar jord (for tiden et ikketema)
• har et ikke bærekraftig forbruk
• har råd til pc-er til alle elever i videregående skole, men som ikke klarer å motivere lærerne til å bruke dem

Andre land ser at for dem er det ikke så enkelt, og de anerkjenner problemene. Evan McIntosch, forfatter av bloggen edu.blog.com, har funnet ut at for Skottlands del er det slik: "Uff da, økonomien vår avhenger av kreative, nyskapende unge for å blomstre, men de synes de gjør sin del av jobben når de gjør det de tror skolen venter av dem - å få gode eksamenskarakterer på bekostning av, om det så må være, kreativitet og kommunikasjonskompetanse."

David Williamson Shaffer har en artikkel i Digital kompetanse nr 1 2008 med tittel: "Education in an digital age". Han er inne på noe av det samme, når han skriver at elevene heller bør lære "vurderingsevne og diskresjon i stedet for lydighet".

Framework for 21st Century Learning trekker fram følgende fire hovedpunkter av hva framtidens elever bør kunne:

1. Core Subjects and 21st Century Themes
2. Learning and Innovation Skills
3. Information, Media and Technology Skills
4. Life and Career Skills

Dette bør også det rike Norge å ta innover seg - før det er for sent. Foreløpig kommer vi unna med noe som er langt under det vi kunne prestere, fordi oljeinntektene smører oss i noen tiår til. Problemet er bare at avstanden opp til de som i dag har kniven på strupen blir stadig større, selv om også andre europeiske og vestlige land har problemer med omstilling. Som alltid er det de landene som har den sultneste befolkningen som er mest på hugget.