mellom linjene

Elevens glede

2011-06-24T11:21:00.002+02:00

Hva skjer hvis man tar en avisartikkel og systematisk erstatter et begrep – lærer – med et annet – elev? – Ganske rart noen steder, men noen ganger en kilde til ettertenksomhet. Her er i alle fall et forsøk.

----------------------------------------------------------

Av INGE EIDSVÅG- lektor, Nansenskolen, Lillehammer
Lett omarbeidet versjon av artikkel i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4155359.ece

MØTET MED ELEVENE. Hvis skjemaene, kontrollen og rapportene dominerer, da blir eleven en humørløs pedant og skolen en steril målstyringsinstitusjon.

Valgte å bli elev. I 1962 skrev Jens Bjørneboe, selv elev ved Steinerskolen i Oslo i syv år, essayet Eleven og eleven. Der sier han bl.a.: «Elevens egentlige arvesynd er to laster: Pedanteri og humørløshet. (...)Naturligvis er det bare én stemning som kan bringe en elev til å beholde den rette blanding av humor og bestemthet overfor sine elever, gjennom år etter år. Det er at han går til sitt arbeid i klassen med glede.»

Gleden
Hvorfor valgte jeg selv en gang å bli elev - og hvorfor er jeg etter 38 år i skolen fremdeles elev? Svaret er: Gleden. Den jeg kjente første gang som studentelev i klasse 3a ved Glomfjord skole høsten 1967 - og som jeg opplevde igjen for et par uker siden på Nansenskolen.
Hvilken glede er det jeg snakker om? Gleden ved å fortelle, forklare, dele, lytte til, være sammen med. Gleden ved å forberede meg, finne frem nytt stoff, prøve ut nye metoder. Gleden over å skape noe nytt ved å gi liv til noe gammelt. Gleden ved å forsøke å vekke noe i elevene, som mine elever en gang vekket i meg. Gleden over noen ganger å lykkes med å finne elevene der de er - og så vise dem noe de ikke visste at de hadde bruk for.

Tillit
Hvordan skapes og bevares arbeidsgleden hos elever? For meg har tre forutsetninger vært viktig. For det første: Tillit. En elev trenger å bli møtt med tillit, fra elevene, foreldrene, kollegene, rektor - og politikerne. Tillit til at vi anstrenger oss og gjør vårt arbeid så godt vi kan, til at vi forbereder oss og fornyer oss. Til at vi er glad i elevene våre og vil deres beste.
I det siste har noen politikere kommet med forslag om at elevene skal gi elevene karakterer. Dette røper en forunderlig tro på rangeringens underverker. (Skal barn også gi karakterer til førskolelære og SFO-ansatte? Og hva med foreldrene, skal de slippe unna?) Hvordan vet vi at de mest populære elevene også er de beste? Vet barn alltid sitt eget beste?

Trenger
En god elev skal ikke alltid gi elevene det de vil ha, men det de trenger. En blir ikke nødvendigvis populær av det, i hvert fall ikke på kort sikt. Nei, vi må ikke lage skolen til et revisjons- og rapporteringsbyrå, der elevene fra første dag speider etter svakheter hos sine elever. Da utvikler vi det motsatte av tillit.
Men skal ikke elevene få si hva de mener om undervisningen? Jo, men det må skje i samtalen. Den dannende samtalen, som alle parter kan lære noe av. Der vi møter hverandre med det tillitsfulle blikk, og der vi ikke ser etter svakheter, men muligheter.
Der tilliten mangler, overtar kontrollen. Og kontroll blir det sjelden nok av. Kontroll fordrer stadig mer kontroll, mer rapportering, mer dokumentasjon.

Fagkunnskap
Noen sier at elevens faglige kunnskaper ikke er så viktig lenger. Med moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan elevene i løpet av minutter laste ned kunnskap for et helt liv. Den ligger i store flak langs den elektroniske highway og venter på å bli plukket opp. Eleven skal være veileder, som viser hvor kunnskapen finnes.
Men for å veilede må man vite hvor veiene går. Dessuten: Elevene kan laste ned informasjon, men ikke kunnskap. Informasjon er kunnskapens råstoff, men den må erobres, bearbeides og innforlives i en meningsfull sammenheng. Gjøres til sitt eget. Kunnskap er alltid kroppslig i en dyp forstand.

Erkjennelsesglede
Elevens kunnskaper må stadig fornyes og utvides. Forutsetningen for dette er en dyp og varig erkjennelsesglede. Den smitter også elevene, selv der hvor hettegenseren brukes som hørselvern. Og dess mer vi elev, dess mer vokser lærelysten. Det er som å drikke saltvann mot tørste. Vi drikker og blir enda mer vidunderlig tørst. Til slutt sier vi kanskje med Aksel Sandemose: «Tenk å måtte gå i graven uten å vite hva rumpetroll heter på oldpersisk.»
Elevens faglige og pedagogiske selvutvikling stimuleres av lesning, samtaler, filmer, musikk, teater, kurs, reiser. Impulser og gode eksempler fra andre skoler og andre miljøer er balsam for en elevsjel og bidrar til å bryte vanens blikk. For den sløvende rutinen er en fare for enhver elev. Den legger et støvlag over lærestoffet, og elevene lukter det på lang lei. Hvis ikke eleven har nærhet til og er oppriktig engasjert i stoffet, hvordan kan vi da forvente å tenne interessen hos elevene? De møter jo fagene gjennom oss.
Den tredje forutsetningen for min arbeidsglede som elev er pedagogisk frihet. Frihet til å forme elevrollen med entusiasme og oppfinnsomhet. John Steinbeck sa en gang: «En god elev er en stor kunstner. Å undervise kan endog være den viktigste av alle kunstarter, siden mediet er det menneskelige sinn og den menneskelige ånd.» Hvis det er et fnugg av sannhet i dette, da må kunstnerens frihet også gjelde for eleven. Ikke en frihet fra, men frihet til. Ikke frihet til å bestemme hva vi skal undervise om, men hvordan.
Pedagogisk frihet er ikke en luksus for forkjælte elever, men selve det stoff som holder gleden og gløden ved like. Kveles den pedagogiske frihet, kveles også den kunstneriske og skapende impuls i elevyrket. Rommet for å kunne utfolde elevens spesielle interesser og begavelse skrumper inn. Vi gjør nok det vi blir pålagt, men vi gjør det uten glede. Vi sitter ikke oppe i sene kvelder og forbereder oss, reiser ikke på kurs i helger og ferier. Uten pedagogisk frihet forvandles eleven sakte, men sikkert til byråkrat. Og til slutt reduseres undervisningen til det som bare lar seg teste, dokumentere og rapportere.

Ny stortingsmelding
Det er i møtet med elevene vi elever opplever gleden sterkest. I de magiske øyeblikk da noe nytt bryter gjennom. Som når lesekoden knekkes, når «Lisa gikk til skolen» lokkes ut av et brunt trestykke med hull i, når de tørre fargene i et malerskrin ved hjelp av vann, pensel og hånd skaper en ny verden. Eller når vilje og utholdenhet øves i stille arbeid. Eller kanskje enda sterkere: I den tillitsfulle samtalen, der vi kjenner at vi holder noe av elevens liv i våre hender.
Jeg ser frem til den dagen da vi får en stortingsmelding om hvordan arbeidsgleden hos norske elever kan stimuleres. For hvis den blir borte, da forsvinner også overskuddet, gløden i blikket, plystringen i korridorene. Hvis skjemaene, testene, kontrollen og rapportene dominerer, da blir eleven en humørløs pedant og skolen en steril målstyringsinstitusjon. Og vi glemmer det som Arne Garborg en gang formulerte slik: «Det hjelper korkje med timeplanar, instruksar eller nokon ting; det som gjer skulen til det den er, er læraren.»

Det er feil å påstå at regnskog er jordens lunger

2011-05-31T18:16:00.008+02:00

En vrangforestilling som til stadighet gjentas er at verdens regnskoger kan kalles jordens lunger fordi de tar opp CO2 og produserer det oksygenet vi trenger.

Hvem er det som sier dette?
Uttrykket brukes over alt, men sist oppdaget jeg det på nettstedet Jordens lunger som nylig ble lansert. Det er et undervisningsopplegg innen naturfag og samfunnsfag for ungdomsskolen og VG1. Det handler om "det faglige grunnlaget for Regjeringens klima- og skogprosjekt", og bør derfor være godt faglig forankret.

I film nummer en fra Jordens lunger sies det:
"All skog binder karbon, men det er regnskogene som virkelig teller. Det tette grønne beltet av skog som spenner rundt jordkloden på begge sider av ekvator dekker kun 2 % av jordens overflate, men står for produksjon av omkring 40 % av oksygenet i atmosfæren."

Regnskog i balanse er ikke nettoprodusent av oksygen
For å gå rett på sak: i urørt regnskog bygges det opp trevirke (og annet biologisk materiale) av karbondioksid og vann, og oksygen frigjøres. Gamle trær og annet materiale som dør og råtner bruker opp alt det produserte oksygenet igjen. Dette er karbonkretsløpet i regnskogen.

Dersom regnskogen hogges, frigjøres mye av det bundne karbonlageret, og den blir en betydelig CO2 kilde. Hvis vi klarer å etablere ny skog, vil skogen kunne bli en netto CO2-forbruker.

Det er uendelig mange grunner til å unngå avskoging: bevaring av dyre- og plantearter, verne urbefolkningens leveområder, ta vare på skogens rolle som vannregulator og ikke minst å unngå at CO2-innholdet i atmosfæren øker. Det forsvarer imidlertid ikke at vi tar snarveier i måten vi framstiller ting på.

Hva med oksygen til oss mennesker?
Hvor skal vi få nødvendig oksygen fra hvis det er slik at skogen bruker opp det den produserer selv? Vi kan ta det med knusende ro: dersom vi får nok mat, får vi også nok oksygen. Det er nemlig slik at det er produsert akkurat like mye oksygen ved dyrking av den maten vi spiser som den mengden oksygen vi trenger for å forbrenne den.

At vi forbruker fossilt brensel i rekordtempo er vår forbannelse, men det er en annen historie...

Videre lesning:
http://jncc.defra.gov.uk/pdf/Biomass.pdf
http://www.biomassandbioenergy.nl/filesFFFseminar/FFF%20proceedings.pdf
http://kjellshvamenerua.blogspot.com/2011/03/myten-om-regnskogen.html
http://www.globalcarbonproject.org/index.htm
http://www.sik.se/traditionalgrains/review/Oral%20presentation%20PDF%20files/Wirsenius.pdf
http://www.uib.no/fg/dynamikk

Hvorfor vil fremtidige roboter kunne bli superlærere?

2011-02-10T22:10:00.005+01:00

(Inspirert av meningsurveksling på twitter i dag må jeg bare skrive dette.)
Jeg mener at roboter kan bli framtidens superlærere. "Framtiden" kan være her om 10 eller 20 år, definitivt om 40. Innen da vil trolig hjerneforskning og prosessorutvikling ha nådd så langt at vi har datamaskiner med en intelligens langt over vår.

Forsøk med roboter, slik vi ser det i nedenstående TED-video, viser at mennesker i stor grad blir venner med roboter og oppfatter og behandler dem som mennesker.

Det har også vært slått opp i nyhetene at man i Sørkorea alt har tatt i bruk roboter som lærere. Utviklingen av evnen til å registere tale, lage syntetisk tale og ikke minst mimikk og livaktighet, gjør at roboter kan bli utrolig like mennesker.

Likevel tror jeg ikke det er et krav at roboter skal være kliss like mennesker for at de skal få suksess, man kan godt tenke seg noe som nesten er en karrikatur. I framtiden er det andre egenskaper som vil spille en mye større rolle.

Framtidens roboter:

vil ha en IQ som sprenger alle menneskelige skalaer
vil bruke et kroppsspråk som er helt nøytralt i forhold til elevenes reaksjoner, dermed blir det ingen dobbeltkommunikasjon
kjenner alle pedagogiske teorier og læringsstiler, og kan anvende dem etter behov
husker alt de har fått vite om alle elevers bakgrunn
har tilgang til all verdens informasjon
husker alle tidligere svar og prestasjoner og kan tilpasse all veiledning til elevenes nivå
kan vurdere alle svar fra elevene på brøkdelen av et sekund og gi riktig respons
kan parallellprossessere all input fra en gruppe, for eksempel kan fire utsagn separeres og vurderes for seg
vil kommunisere trådløst med andre roboter og databaser samtidig som de har kontakt med elevene
kan kommunisere verbalt med en elev, samtidig som de chatter med andre via pc (eller hvilke dingser som måtte være aktuelle om noen år)

Drama i fire akter: Skaper pc-en et klasseskille mellom sterke og svake elever?

2010-12-04T16:58:00.007+01:00

Intro

Programleder Ingvild Bryn: – Fleire lærarar i den vidaregående skulen meiner eigen pc til alle fører til eit skilje mellom dei sterke og svake elevane. Mange let seg distrahere av pc-en i staden for å fylgje med i timen.

Et klasserom – elever strømmer inn og læreren står fremme ved overheadprojektøren.

Reporter Magnhild Øwre: – En helt vanlig førsteklasse på vei inn til norsktime ved Steinkjer videregående. Kampen om oppmerksomheten er i gang.

Kvinnelig lærer: – Men dere vet dere hva, jeg tror vi må starte med at dere legger ned pc-lokket, for jeg har noen viktige beskjeder, og da må vi ha litt oppmerksomhet her, ok? Kom igjen jenter. Få ned lokka!

Jente: – Og gutter.

Lærer: – Og gutter!

Reporter Magnhild Øwre: – Denne dagen skal de forberedes til en viktig prøve, men med hvert sitt åpne vindu mot verden har de mye som frister mer enn norsk litteratur, bare et tastetrykk unna; MSN, musikk fra pc-en og rett inn i ørene, facebook, ymse nettsteder.

Reporter Magnhild Øwre: – Kontakt med verden utenfor klasserommet tar mye tid og konsentrasjon.

(Elev fingrer med mobiltelefon)

Lærer: – Telefon! Ned!

Elev Christine Hoem: – Nei for det gjør timen mye artigere, den går fortere, det er mye artigere å sitte på facebook.

Reporter Magnhild Øwre: – Enn å følge med på norskundervisninga ja?

Elev Christine Hoem: – Ja jeg følger da med samtidig da, for jeg gløtter da opp og sånn men, ja det bli..mm.

Klasserom der elevene bruker pc-en ”fornuftig”

Reporter Magnhild Øwre: – I dag har de videregående elevene i mange fylker sin egen pc. Nord-Trøndelag var først ut.

Reporter Magnhild Øwre: – Og det var sånn det skulle bli. Elever i dyp konsentrasjon om fag. Som 17-åringene som fordyper seg i teknologi og forskningslære, og som i dag skal tegne en ny friidrettsbane etter internasjonale mål. Ingen forstyrrende facebook på noen av disse skjermene.
Elev Merete Hoset Løe: – Nei, når det blir interessant å holde på med det, så blir vi villige til å gjøre en innsats på det.

På lærerrommet

Reporter Magnhild Øwre: – Blant lærerne har diskusjonen gått helt siden pc-ordninga ble innført i Nord-Trøndelag for noen år siden. Mange er svært kritiske. De mener pc-en stikk i strid med intensjonene er i ferd med å skape et nytt klasseskille i klasserommet.

Adjunkt Kristine Brantsegg Moe: – Nei jeg tror flinke elever har veldig nytte av pc-en.

Reporter Magnhild Øwre: – Men ikke de svake?

Adjunkt Kristine Brantsegg Moe: – Ikke nødvendigvis, for jeg tror at det er for mye distraksjon for dem.

Lektor Gunnar Carlsson: – Jeg er ikke overbevist om at de blir flinkere, stikk motsatt. Jeg tror at de blir for forvirret, og blir for lite konsentrert. Det tror jeg.

Finale

Reporter Magnhild Øwre: – Forberedelsene til morgendagens norskprøve har i alle fall sterk konkurranse fra den spennende verdenen inne i pc-en.

Elev, Tonje Larsen: – Jeg har vært uten pc ganske lenge, og det var egentlig, jeg fikk egentlig med meg mer uten pc enn jeg gjorde med pc.

Reporter Magnhild Øwre: – Hvor mye husker du fra denne timen her da?

Elev, Alex Ulstad: – Neei, jeg tror jeg husker alt. Vi får se på prøven i morra.

Kilde: NRK Dagsrevyen, PC bruk i skolen: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/240876/

Programvare ntfk pr september-10

2010-10-22T10:43:00.003+02:00

Status programvare per 23.09.10, rått limt inn fra oversikten til programvaregruppa.

Basisprogrammer:
Programvare Versjon:
Adobe Flash Player 10 ActiveX 10.1.82.76
Adobe Flash Player 10 Plugin 10.1.82.76
Adobe Reader – Norsk 9.3.4
Adobe Shockwave Player 11.5.8.612
3AmiMas 8.x.x
CD-ORD 7 7.1.0.667
Itslearning ActiveX 1.0 1.0.0
Java(TM) 6 Update 21 6.0.210
Microsoft Office 2007 12.0.6425.1000
Microsoft Silverlight 4.0.50401.0
Ordnett Pluss 2.0.0
Trend Microscan 10
Windows Live Messenger +WLCP 14.0.8089.726

Studiespesifikke programmer:
Programvare Versjon:
Adobe CS3 Master CS3Ma
Adobe CS3 Standard CS3Std
Adobe CS4 Master CS4Ma
Adobe CS4 Standard CS4Std
Adobe CS5 Master CS5Ma
Adobe Acrobat Pro 9.3.3
ArchiCad 12.0.0
Byggsafe Dimensjonering 8.0
Cardiac Level Control 1.0.1
ChemSketch 12 12.0.0
Crocodile Technology 6.07
EarMaster 5
FebDOK 5.0.02
El Conjugador 1.2.2941
Le Conjugeur 2.6.2682
Microsoft SQL Server 2005 Expr. 2005
Microsoft Visio 2007
MicroWIN S7 7
MultiCad 2010 1.5.2.6
Overture 4 Academic 4
PcSchematic 10
Profil 6.50
ScoreWriter2 2.6
Solid Edge v20 20.00.0096
Solid Edge Inst.shield script 11.5
West Point Bridge Designer 1.0.0

Valgfri programvare:
Programvare Versjon:
7-zip 4.65
Adobe SVG Viewer 3.0
AudaCity 1.2.6
Data Studio 1.9.8.r3
Drillpro oppstartpakke 1.0
Explore the world 1.0
Freemind 0.8
GeoGebra 3.2.39
Gimp 2.6.7
Google Sketchup 7.1.6860
IKEA Homeplanner 2.0.3
iTunes 10.0
Mat på data 5.0
MathType 6.6.0
Maxima 0.7.4
Microsoft Proofing Tools 2007
Mozilla Firefox 3.6.9
Opera 10.62
PhotoStory 3 3.0.1115.5
Picasa 3 3.6.105.67
Quicktime 7.67.75.0
TI Connect 1.6.1
TI InterActive! 1.3.0
Safari 5.0.2
Spotify 0.4.7.151
VLC Media Player 1.1.4

Alle elever må få tilgang til lydbøker

2010-06-20T14:00:00.008+02:00

Elever lærer på ulike måter, noen liker å lese, andre lærer bedre gjennom hørselen. Det fins både vanlige bøker og lydbøker for grunnskolen og videregående skole, men lydbøkene rasjoneres, ”lånes ut”, på en måte som ligner på metadonutdeling til heroinmisbrukere.

Slik fungerer utlånsordningen
Dette høres ut som en historie fra Nord-Korea, men det er en slik ordning i drift i Norge i dag. Statped, ved Huseby kompetansesenter, administrerer en utlånsordning av tilrettelagte lydbøker som kan lånes til synshemmede elever, elever med lesevansker og elever med nedsatt førlighet. Produksjon og utlån av lydbøker er hjemlet gjennom en avtale med Kopinor.

Fagpersoner på Huseby produserer bøker i DAISY-format, en standard for digitale lydbøker der multimedie-representasjon og en opplesning av bokens innhold kan spilles av synkront. De ferdige bøkene kan lagres og distribueres digitalt over nettet, men denne ordningen baseres på produksjon av fysiske CD-er, som hver inneholder én lydbok og et gratis leseprogram, AMIS.

Skolene avgjør hvem som etter retningslinjene har rett på lydbøker, og bestiller CD-er til hver enkelt elev fra Huseby kompetansesenter. Lånet koster kr 160.- pr bok, og gjelder for et skoleår. CD-ene er strengt personlige (merket med navn), og brukstiden er et skoleår, hvoretter de skal destrueres. Det er bare elever med de nevnte diagnoser: synshemming, dysleksi og nedsatt førlighet som kan nyte godt av disse bøkene; det er ikke god nok grunn at man har en auditiv læringsstil.

Samfunnet får lite igjen for pengene
Uten at jeg har bevis, vil jeg anta at utlånsprisen på kr 160,- pr lydbokeksemplar er symbolsk, og bare er til for å markere at dette ikke er gratis for skolene. Læremiddelavdelingen på Huseby har 21 ansatte, og produksjon av bøkene, de fysiske CD-ene, administrasjon av kopinors andel, fakturering med mer blir neppe dekt opp av det som kreves inn. Det er også mange skjulte kostnader i et slikt system, ikke minst de byråkratiske og administrative kostnadene til Kopinor, som forvalter opphavsrettighetene.

Det er ikke fornuft i at et lite språkområde som norsk tar seg råd til en så vanvittig sløsing med ressurser som vi ser her. Lærebøker er (bør i alle fall være) ferskvare, som kanskje har en levetid på 4-5 år. Når det blir produsert lydutgaver av disse bøkene, burde alle som har den ringeste nytte av dem få tilgang, på lettest mulig måte. Det vil i praksis si at de kan lastes ned fritt fra internett, for øvrig sammen med digitale utgaver som kan leses på skjerm.

Hva er fornuftig – og ikke fornuftig?
Jeg kritiserer på ingen måte at vi har en ordning som skaffer lydbøker til grupper med et særlig behov, derimot at den samme ordningen ikke hjelper alle de titusener elever som generelt ville hatt stor nytte av lydbøker. Det bør naturligvis være slik at elever fritt kan velge læremidler de syns passer best for dem, når midlene faktisk forefinnes. Gjennom internett er det enkelt å distribuere lydbøker til alle. Slik det er nå må man altså ha de nevnte diagnoser for å få tilgang på dem, mens det brukes millioner på prosjekt som ”Satsing mot frafall” og ”Flere gjennom” – idioti!

Elever må gjennom en dyr diagnostisering for å få tilgang til lydbøker. Dette kravet er i mange tilfeller absurd, og også en sløsing med ressurser. Mange elever og foreldre kvier seg for å gå inn i den prosessen, fordi det kan føles stigmatiserende. Hvis alle læremidler ligger åpent tilgjengelig til fri bruk, kan elevene prøve ut hva som passer best for dem, uten at det er ”unormalt”.
Fremtidig offentlig innkjøp av læremidler bør ha som standard betingelse at de skal kunne disponeres fritt av offentligheten. Direkte frikjøp av rettigheter vil antakelig gi mer til forfatterne enn de får gjennom Kopinor, men dette får bli en sak for tilbyderne.

For øvrig blir tekst til tale-programmene stadig bedre, og støtter allerede automatisk opplesing av tekst (lettest for seende). Kanskje er det også naturlig å kreve at fremtidige lærebøker leveres på DAISY-format, slik at vi kan kutte bort et mellomledd? Forlagene kan i så fall hente nødvendig kunnskap på Huseby kompetansesenter.

Vi trenger ikke papiralmanakker

2010-06-04T15:32:00.005+02:00

Utdanningsforbundet bør gå i bresjen for en modernisering av skoleverket, og slutte med oppfordring til å bruke papirbaserte planleggingsredskaper. De fleste skoler nå har tatt i bruk digitale alternativer for registrering av fravær, føring av karakterer, og for bedre ressursstyring. De som ikke har gjort det, bør de få et spark bak som setter dem i gang.

Grunnen til mitt utbrudd er et vedlegg til bladet Utdanning: 120 gram almanakk virker så uskyldig i sin blanke cellofan. Når 147.000 medlemmer skal ha hver sin, blir det likevel en anselig haug, som veier 17.640 kilo. Nå ja, ikke engang så mye som et enkelt blad på 60 sider, det veier 138 gram, og kommer ut 22 ganger i året. Det blir nesten 450 tonn det..

Når almanakkbilaget virker så mye mer provoserende, er det fordi det materialiserer den bakstreverske holdningen i min, og andre lærerorganisasjoner. Det går ikke an å klage over tidsklemma i skolen, og samtidig oppfordre medlemmene til dobbel bokføring av karakterer og fravær. Ellers i arbeidslivet er det vel ikke slik at de ansatte holder seg med private kopier av bedriftens data i veska, og heller ikke oppdaterer det offisielle systemet før det faller dem inn?

Nei, medlemmer: ta i bruk de digitale systemene, hold dem oppdatert, og glem den papirbunken du fikk i dag. Og til Utdanningsforbundet: jeg er klar over notisen på side 59 der det står at jeg kan reservere meg mot å motta almanakken – det bør være motsatt: den som ønsker papir må si fra, og betale ekstra for det!

Årsaken til at universet har materie

2010-06-03T10:49:00.003+02:00

Teorien om Big Bang, universets tilblivelse, bygger på at materie og antimaterie oppsto i like store mengder. Det som imidlertid har vært det store dilemmaet er hvorfor de i ettertid ikke har utslettet hverandre fullstendig, slik at universet hadde vært tomt for stoff. Nå viser forsøk som nylig er gjort ved Fermilab ved Chicago at når materie og antimaterie kolliderer, blir det en liten rest av materie, hvilket er årsaken til at det er stoff i universet, og at vi kan eksistere.

Forsøkene ble gjort ved at protoner og antiprotoner ble aksellerert og krasjet mot hverandre i en partikkelaksellerator, og så ble resultatet fanget opp av detektorer plassert rundt kollisjonsstedet. I kollisjonen ble det dannet myoner og antimyoner, men litt flere myoner enn antimyoner. Etter at antimyonene er borte, vil restmengden av myoner være det som bygger opp all masse.

En innvending mot dette eksperimentet, som altså viser at materien alltid vinner, er at det er foretatt i et univers av materie. Det er jo ikke sikkert at antiprotonene som vi klarer å produsere er ordentlige. Kanskje er de bare lightutgaver? For at resultatene skal være pålitelige, bør de derfor gjentas i et univers av antimaterie. – Men vent nå litt.., et univers av antimaterie vil ikke finnes, fordi materien ifølge disse forsøksresultatene alltid vinner. Hmm, vi må visst leve i undring en stund til..

I bunkeren til NDLA

2010-05-08T20:25:00.003+02:00

Dette klippet blir antakelig fjernet av internettpolitiet, så det må sees før det forsvinner.

NDLA under kryssild i åpent lende

2010-02-11T23:32:00.006+01:00

Redaktøren i det faglitterære tidsskriftet Prosa, Karianne Bjellås Gilje, angriper NDLA i lederartikkelen i nr 1, 2001. Som innledning bruker hun en twitring jeg slang ut, et flåsete hjertesukk om at det virket som noen ville tilbake til pergamentruller. Bjellås Grande tolket det som om jeg vil parkere diskusjonen om NDLA, men det er slett ikke mitt ønske, tvert i mot. Etter som Prosa ikke har kommentar- eller diskusjonsmuligheter, skriver jeg dette blogginnlegget og inviterer redaktøren til diskusjon.

Bjellås Grande gir inntrykk av at det foregår en skyttergravskrig. Jeg føler det mer som om vi i NDLA er under i kryssild i åpent lende. Forleggerforeningen, frontet av William Nygaard, har engasjert Konsulentselskapet Econ Pöyry AS til å lage en utredning om ”Mulige konsekvenser av NDLA for utviklingen av læremidler i Norge”, de har fått Professor dr.juris Olav Kolstad til å foreta en ”EØS-rettslig vurdering av NDLA". I tillegg har pr-byrået Geelmuyden Kiese bistått med rådgivning og medieoppmerksomhet, for å nevne noe.

Bjellås Grande sier: "Det som forener NDLA-kritikerne […] er ikke motstanden mot teknologi, men mot NDLA som statsfinansiert produsent og innkjøper: At man med offentlige midler bygger en kostbar digital læringsplattform som videregående skoler i praksis vil måtte bruke – av økonomiske grunner."

Fylkene er pr definisjon statsfinansierte innkjøpere. Staten bevilger midler til fylkeskommunene for at de skal skaffe læremidler til elevene. Hvordan fylkene bruker pengene, må være opp til dem. Forlagene nekter imidlertid å selge til fylkene på deres premisser. Sitat William Nygård: "Forleggerforeningens forleggere kan aldri bli leverandører til dagens NDLA."
Det bygges ingen kostbar læringsplattform. Det brukes open source (Drupal) som kun koster det vi bruker på vedlikehold og videreutvikling. Der er vel dessuten kostnadseffektivt å satse på å distribuere alt over en plattform, i stedet for at hver leverandør skal utvikle sin egen?

Bjellås grande sier videre: "Lærere og elever ville fått mer kvalitetsinnhold per krone hvis faglige, redaksjonelle og teknologiske miljøer fritt kunne konkurrere om NDLA-millionene. Og selvsagt er norske lærere i stand til å velge læremidlene som passer elevene, blant annet ved å utveksle kunnskap og erfaringer på fora som «delogbruk.no». Det er uforståelig at Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene ikke tiltror lærerne dette ansvaret."

Heidi Andersen hevdet på lanseringen av fellesinitiativet ”Digitale læremidler”: "Konkurranse gir bredde og valgfrihet." Da stusser jeg litt over hva det er i det nye samarbeidet som er lovlig bransjesamarbeid og hva som er ulovlig kartellvirksomhet. Kanskje er det en felles fiende som har synliggjort et veletablert pris- og markedssamarbeid?
At konkurranse vil gi mer kvalitetsinnhold per krone kan diskuteres. Påstanden må i alle fall ses i lys av Tom Skovdal (leder i læremiddelutvalget i forfatterforeningen) sin uttalelse: "Det er tungt å få distribuert og tilgjengeliggjort læremidlene ut til elevene." Å administrere tilgangen har i dag mange skjulte kostnader. Flere forlag krever at skolene stiller med ubetalte administratorer som skal holde styr på lisenser, brukernavn og passord. Dessuten er det vel rart at det i en hard konkurranse kan ha foregått en kryss-subsidiering fra læreboksektoren i mange år?
Det er ikke noe motsetningsforhold mellom NDLA og Delogbruk, de utfyller hverandre.
Angående elevers og læreres frie valg av læremidler vil jeg sitere Terje Kristiansen: "Metodefrihet i denne sammenheng kan vel ikke bety frihet for hver enkelt lærer til å velge sitt læreverk. Den tida er over videregående, og i grunnskolen har den aldri eksistert."

Grunnen til at forlagene boikotter NDLA, er at de ikke vil selge på NDLAs premisser, som er frikjøp av ressursene. De vil selge i smått og beholde kontrollen over stoffet gjennom tilgangportaler med brukernavn og passord. Så kan man jo undres over hvordan de begrunner sin kollektive avvisning av en stor kunde. Svaret kom under lanseringen av Digitale læremidler. På spørsmål fra salen om de kunne samarbeide med NDLA sa Tom Skovdal at de ikke kan samarbeide med NDLA så lenge NDLA er innholdsprodusent, fordi det da er en konkurrent.

Selv om forleggerforeningen hevder at det ikke er de digitale læremidlene de angriper og at de er fullt på høyde med utviklingen, er det egentlig den nye digitale situasjonen de ikke vil ta innover seg. Forlagene tviholder på tanken om at de skal selge et digitalt læremiddel som en enhet for et begrenset tidsrom, igjen og igjen. Saken er bare den at eksemplarframstilling av et digitalt verk egentlig er en illusjon, i og med at det nesten ikke er kostnader forbundet med å sende ut (produsere) et ekstra eksemplar. Kostnadene knyttet til digitale læremidler er hovedsakelig produksjonen, særlig hvis man klarer å fjerne kostnadene med å holde dem under lås og slå, ved å kjøpe dem fri. Hvis produsentene innser dette og priser produktene deretter, kan NDLA frikjøpe et rikholdig utvalg av de beste ressursene og gjøre dem tilgjengelig for alle. Det er ingen ting i veien for at NDLA blir pålagt å kjøpe inn for eksempel tre konkurrerende verk, dersom de finnes, og det blir gitt midler nok.

NHO hadde for et par år siden en aksjon mot ulovlig prissamarbeid, beskrevet i en artikkel på E24, og jeg har sakset et avsnitt derfra som forleggerne kan merke seg: "Det er ikke alltid så lett å se hvor grensen går. To konkurrenter og gamle kjente, ledere for hver sin bedrift, møtes på Karl Johan, og så går de og tar en øl, og så prater de om løst og fast, og så kommer de inn på priser . . . Men de kan ikke snakke om priser, og nå skal vi hjelpe dem å vise hvor grensen går, sier Widme."

Mediene har stort sett vært mikrofonstativer for forlagene i denne saken, eksempelvis NRK og Dagens næringsliv. Klassekampen hadde imidlertid på tirsdag 9. februar et innlegg om Pr-kampen om skolen, der de blant annet trekker fram at pressen har vært lite kritisk, og at forlagene ifølge Marit Schønberg, leder i NDLA, har vært fiendtlig innstilt og lite innstilt på dialog.

Bokanmeldelse - "Den siste bjørnen i Vassfaret".

2010-01-03T11:22:00.011+01:00

Det nedarvede hatet mot rovdyr sammen med genetisk og kulturelt betinget jaktlyst, gjør bjørnedrap til den ultimate manndomsprøven. Hovedpersonen Espen Alm i boka "Den siste bjørnen i Vassfaret" av Tom H. Dalbak kan ikke skjønne denne blodtørsten, og spør flere ganger hva det er med mennesker som ønsker å drepe de vakre, kloke og sterke bjørnene.

Fra vaskeseddelen: "Den siste bjørnen i Vassfaret" er en beretning om tapet av en far og lengselen etter å bli verdens beste pappa. Samtidig er den en sterk hyllest til en villmark som er i ferd med å forsvinne.

Som født og oppvokst i Lierne, kjenner jeg meg igjen i skildringene fra Vassfaret, der mye av handlingen foregår. Lierne, som er et av kjerneområdene for den norske bjørnestammen, spiller også en rolle i boka. Selv om hensikten med kjerneområder er bevaring av rovdyr, ser man oftere trofebilder (som det ovenfor, hentet fra Nationen) i Namdalsavisa og andre lokalaviser enn av levende bjørner.

Innblandingen av far-sønn-forholdene kan i starten virke litt forvirrende for den som – ut fra bokas tittel – forventer en streit naturalistisk fortelling à la "Ut i naturen". Det samme kan hoppingen i tid og sted gjøre, men når man først får taket på fortellermåten, er det ikke noe særlig problem å holde tråden.

Det blir klart at hovedpersonen har problemer med virkelighetsorienteringen, og de blir større og større etter hvert som et havarert ekteskap gjør det vanskelig å holde kontakten med sønnen, som er det viktigste i livet hans. Dette gjør at både ledelsen ved Høyskolen i Buskerud, der han har en forskerjobb, og leseren etter hvert tviler på om hans observasjoner er virkelige.

Hva er forresten virkelig? Et menneske består av ca hundre billioner celler, hvorav opptil hundre milliarder er hjerneceller. Bevisstheten hos den enkelte lager en persepsjonsboble som beskriver virkeligheten slik den oppleves, og det hevdes av hjerneforskere at opptil 99 % av denne opplevelsen er skapt av hjernen selv. Dermed kan ulike mennesker ha veldig forskjellig oppfatning av hva som er virkelig, og det kan være vanskelig å avgjøre hva som er "sant" og "usant". Det kan godt tenkes at Espen Alm observerer bjørner i Vassfaret – kanskje ikke, kanskje gjør han innbrudd og raider hytter – kanskje ikke?

En ting er i alle fall sikkert: som leser humrer man godt når forfatteren raljerer med forskningsmiljøene, særlig innenfor høyskolesystemet. De viktigste e-postene handler om kopper og glass som forsvinner fra kantina og sosiale aktiviteter for ansatte. I forskningen er det pengene som rår, og uavhengig forskning virker som fremmedord når Viken Skog skal ha dokumentert at det ikke fins bjørner i Vassfaret, eller når en utbygger ønsker beviser for at det ikke fins salamandere i det planlagte byggefeltet. Høyskolens direktør har ambisjoner om at de skal bli Universitet i Drammen, men vi får følelsen av at det vil bli syltynne fagmiljøer.

Digital hjernesimulering – slik gjøres det

2009-11-23T20:17:00.006+01:00

Henry Markram mener at sinnets mysterier kan løses – snart. I denne videoen fra et TED-arrangement i juli i år forteller han om hvordan han sammen med andre har funnet ut hvordan hjerneceller fungerer til minste detalj. Deretter har de laget en digital matematisk modell av 10.000 av dem som er kjørt på en superdatamaskin. Resultatet er slående!

Klikk "View subtitles" for norske undertekster (eller et av 6 andre språk.)

Jeg har oversatt undertekstene til norsk, mens Per Aarvik har gått gjennom dem og kommet med flere forbedringer. Han skrev: "Det er jammen et flott, effektivt og morsomt system for kollektiv jobbing! Mye å lære for det digitale skole-Norge - både i videregående- og høgskoler!"

Oversettelsene gjøres på nettstedet dotSUB, som har et interessant samarbeid med TED. For å kunne oversette må man registrere seg både på TED og dotSUB, og deretter koble sammen brukerkontoene på TED. Selv om det egentlig ikke er nødvendig, bruker jeg Subtitle Workshop når jeg oversetter, og laster opp den oversatte fila til dotSUB til slutt.

Den ferdig oversatte versjonen kan embeddes som vist ovenfor, eller den kan ses direkte på TED.

Oppdatering 24/11-09: IBM hevder de har simulert en kattehjerne, noe Henry Markram sterkt imøtegår.

Bokanmeldelse - Tålmodighetens stein

2009-11-12T15:03:00.007+01:00

Aschehoug forlag tilbyr bloggere å anmelde bøker, og som en dytt i baken for å lese mer, syns jeg det var et godt tilbud som jeg slo til på. Etter å ha valgt kategorien samtidsromaner som interesseområde, fikk jeg raskt tilbud om å anmelde Tålmodighetens stein, med undertittelen Seng-e-saboor, av Atiq Rahimi.

Forlagets vaskeseddel lyder: "En kvinne sitter foran sin bevisstløse mann i en leilighet som er delvis ødelagt av krigen. Mannen er så skadet at man ikke vet om han kan høre. Likevel forteller kvinnen sin historie.
Seng-e-saboor stammer fra farsi og betyr tålmodighetens stein. I persisk mytologi dreier det seg om en magisk stein som man stiller foran seg for så å tømme seg for lidelser og elendighet. Man beretter alt man ikke våger å si til andre. Steinen tar til seg alle ordene, til den en dag sprekker - og da er man befridd."

Jeg har ofte lurt på hvordan det er å leve i et fattig, krigsherjet land. Hvordan er det for krigerne, for ektefellene, for barna og de gamle? Det var noe av grunnen til at jeg straks sa ja til å anmelde boka. Jeg tenkte også at jeg ville få med meg noe historie og geografi.

Jeg skjønte raskt at noe konkret historie og geografi ble det lita av, da det på en innledende side i den bitte lille boka sto: "Et sted i Afghanistan. Eller et annet sted." Altså ikke noen grunn til å ta fram atlaset, alt er stedløst. Man får imidlertid en sterk følelse av hele tiden å være intenst til stede i det rommet mannen ligger, og som kvinnen går inn og ut av.

Med årevis av tv-bilder på netthinna som bakgrunn; brungule sletter og grå leirhus, opplevde jeg at boka ga meg en gløtt inn i et Afghanistan som har levd i krigstilstand i tiår etter tiår. Den fortalte om hvordan religionen styrer alt som skjer, hvordan mannsdominansen undertrykker kvinner, og hvordan det er å være gift med en kriger som sjelden er hjemme.

Kvinnen i boka pleier sin mann samtidig som hun åpner seg mer og mer for ham, på en måte som hun ikke har gjort tidligere. Uten å vite om mannen som ligger i koma hører og forstår henne, laster kvinnen alt sitt sinne, sin sorg, skyld og skam, men også sin kjærlighet på ham. Spenningen bygger seg opp med hennes gripende livshistorie og det som skjer i og umiddelbart utenfor rommet. Hele tiden ligger uvissheten om han kan høre henne og våkne av komaen som en sitring. Sammenlikningen med steinen Seng-e-saboor gir en forventning om en eksplosiv slutt. Kvinnen har forhåpninger som minner meg om de Nora i Et dukkehjem har: at det vidunderligste skal skje.

Boka kan anbefales, men den er dyr i forhold til innholdet. Kr 229.- for 117 små tekstsider (den har et mindre format enn vanlige innbundne bøker) er en drøy pris.

Ei kort NRK-melding kan gi falsk klimainformasjon

2009-11-11T13:02:00.012+01:00

"Naturen er i stand til å ta hånd om mye mer CO2-utslipp enn det klimamodellen har regnet med til nå. Det viser ny forskning som er publisert i det velrennomerte tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Forskning ved universitetet i Bristol tyder på at andelen av de menneskeskapte utslippene som blir værende i atmosfæren har vært konstant de siste 150 årene. Ifølge mange klimaforskere skal oppvarmingen skyte fart fordi naturen etter hvert ikke klarer å ta opp mer CO2, men ifølge Bristolforskerne øker naturen opptaket av CO2 i samme takt som utslippene øker."

Ovenstående er et opptak og avskrift fra NRK Dagsnytt den 11. november 2009. Innslaget kan lett gi inntrykk av at problemet med økt CO2 i atmosfæren er minimalisert, at oppvarmingen ikke vil skyte fart, eller at oppvarmingen stopper. Slik jeg tolker nyheten vil drivhuseffekten fortsatt øke, men ikke i turbofart, hvis funnene fra Bristol er korrekte.

Det Bristolforskerne har gjort, er å analysere data fra is i Antarktis samt andre historiske og statistiske data, mens klimapanelet i tillegg har benyttet datasimuleringer for framtidig utvikling. De nye resultatene tyder altså på at simuleringene er feil, men spørsmålet er bare om vi befinner oss i et så spesielt tidsskille at det vi ser i bakspeilet - historiske data - ikke har gyldighet?

En annen sak er at hvis dette er korrekt, så vil altså naturen, deriblant havene, ta opp mer CO2 enn tidligere beregnet. Dette vil føre til en enda raskere forsuring, slik at flere arter dør. Hva som er verst, forsuringen av havene eller økningen i drivhuseffekten, er ikke lett å si, men uansett er det like viktig som tidligere å få ned CO2-utslippene. Innslag som dette kan dessverre gi en oppfatning av at faren er over.

Det ville forøvrig vært meget interessant å vite hvem det er som har gitt NRK tips om denne saken, samt satt vinklingen. Mistanken går i retning av oljelobbyen eller Klimarealistene, men det har vel ikke en vanlig borger mulighet til å finne ut av..

Oppdatert den 13. november: Artikkel på forskning.no - "Konflikt om karbonets kretsløp"

Havet tømmes - skal vi ikke snart slutte å applaudere?

2009-09-24T21:15:00.007+02:00

NRK startet tirsdag denne uka, den 21. september, en ny serie om fiske i Norge, ved hedersmannen Dag Lindebjerg. Jeg har all respekt for fiskerbefolkningen, men jeg syns ikke dette er tiden for å starte en hyllest av ei næring som holder på å tømme havet for fisk, gjennom et utstrakt overfiske.

Charles Glover, forfatter til boka "The end of the line", som også har blitt film, sier det slik: "The problem with world fisheries is nobody sticks up for the fish." Boka beskriver hvordan verdens fiskerier ødelegger fiskebestand etter fiskebestand gjennom alt for store kvoter, uregulert fiske og ikke minst ulovlig fiske. Redskap som skader fisk som det ikke tas vare på, og som ødelegger havbunnen (som bunntrål) er også mye av årsaken til nedgangen i fiskebestandene.

I første program i serien om fiske i Norge fulgte vi tre ulike kystfiskebåter ut på fangst, en som dorget etter makrell, en som drev garnfiske etter breiflabb, og en som brukte snurrevad for å fange torsk. Det var ingen problematisering av det de drev med, selv om det var mye å gripe tak i:

Garnfiskerne nevnte at breiflabbfangstene hadde gått ned, og at gjennomsnittsvekten var lavere.
Mye fisk falt av krokene under den automatiske innhalingen under makrelldorgingen. Anslagsvis en av fem fisker falt av, og var da naturligvis skadet. Hvordan det gikk med dem ble ikke nevnt med et ord.
Snurrevad er en bunnredskap, og som sådan vil den skade bunnen (kanskje ikke så omfattende som en trål). Jeg la imidlertid merke til at det var fanget mange ulike fiskeslag, blant annet uer, som anbefales ikke fanget.

Som et ironisk sammentreff hadde NRK samme tirsdagskveld et annet program, i Brennpunkt-seien, kalt "Fanget av pirater". Det viste hvordan et dansk skip ble kapret av pirater utenfor Somalia. Vi fulgte forhandlingene om frigivelse, helt til det ble betalt 1,7 millioner dollar i løsepenger, og skipet ble løslatt.

Jeg kaller dette ironisk, fordi de somaliske piratene sier at de har tatt opp sin ulovlige virksomhet fordi utenlandske trålere som drev ulovlig fiske utenfor kysten deres, har ødelagt næringsgrunnlaget deres. Det skal bli interessant å se det programmet i serien som omhandler havfiskeriene. Vil det for eksempel fortelle oss om fabrikktråleren Atlantic Dawn, bygd i Norge med 44 millioner i offentlig støtte, som nå tømmer verdenshavene? Eller om Midøy Dakhla 1, som raner havet utenfor Vest-Sahara? Det er i alle fall verdt å merke seg at når demonstranter i Las Palmas roper "Pirater, ikke stjel fra oss!", så er det ikke somaliere de tenker på, men nordmenn.

Kraftutbygging gjør norsk natur rikere. – Eller ikke?

2009-08-25T17:45:00.011+02:00

NTE (Nord-Trøndelag elektrisitetsverk) meldte opprømt i NTE-posten nr 2, 2009, at de under miljøundersøkelser før en småkraftutbygging hadde oppdaget en ny fiskeart i fylket, og påsto at den planlagte utbyggingen hadde gjort Nord-Trøndelags natur rikere. Hvitfinnet steinulke var funnet i elva Fiskløysa i Lierne (forøvrig like utenfor nyopplettede Lierne nasjonalpark). Det er en liten sensasjon, fordi den fra før bare kjent fra et par andre steder i landet, i Østfold og Finnmark.

Det var jo for så vidt en gladnyhet, men samtidig ble jeg litt irritert over vinklingen. Norsk natur ble vel egentlig ikke rikere fordi NTE oppdaget fisken, den var der jo fra før. Eller er det kanskje en variant av logikken: "Hvis en mann sier det han mener i en skog, og ingen kvinne hører ham, tar han fortsatt feil?" (Ken Robinson). Uansett vil jeg påstå at naturen på ingen måte blir rikere, men tvert i mot utarmes av små kraftutbygginger så vel som av store, ganske enkelt fordi elver og bekker tørrlegges, eller får sterkt redusert vannføring mellom magasin/inntak og kraftverk.

En annen grunn til min irritasjon var at Fiskløysa er min barndoms elv, og således har en spesiell plass i mitt hjerte. Ethvert inngrep her kjennes feil, selv om vi som smågutter var imponert over storfossen og så for oss hvordan den kunne drive et kjempevasshjul. Jeg mener at det har blitt så mange utbygginger av små vassdrag, at summen nærmer seg en stor utbygging. Og da begynner det å stride kraftig mot Jens Stoltenbergs nyttårstale i 2001, der han lovte at ”.. tida for de store vannkraftutbygginger er over.” Det er kanskje på tide å se på hvordan ”store” skal defineres?

Firmaet Småkraft er en viktig aktør innen utbyggingen av bekker og småelver over hele landet. Nylig åpnet de et flott kraftverk et annet sted jeg er knyttet til, i Steinsvika i Volda kommune. For øvrig til stor glede for min svigerfar, som syns at alt vann som ikke renner i rør er bortkastet. De fleste av bygdefolket ser positivt på utbygginga, som gir kjærkomment arbeid under anleggsperioden. Grunneierne, som har et samarbeid med Småkraft, får sikre inntikter i ti-år på ti-år. Knut Steinsvik har vært primus motor blant grunneierne, og han sier i en TV2-reportasje fra åpningen: ”Det har i hvert fall blitt et fint prosjekt som produserer mye strøm, med veldig små inngrep i naturen, og jeg kan også si at denne utbygginga var det ikke en eneste protest til.”

Jeg skjønner bygdefolket godt, fordi det er økonomien i slike og andre utbygginger som gjør det levelig i avkrokene under de rådende (miljø)politiske forhold. Samtidig fjerner kanskje utbyggingene flomtopper i farlige elver, slik at hus og heim er tryggere. Summen av alle inngrep tror jeg imidlertid blir negativt for landet på lang sikt, fordi vi aldri kan gjenskape fuktige fossegjel slik de var, eller fjerne sporene etter demninger og rørgater, dersom vi ønsker det.

Synnøve Austenå er tidligere stortingsreferent, nå pensjonist, og har i 40 år sittet stille og skrevet ned hva representantene for de ulike partiene har ment om all verdens saker, blant annet kraftutbygging. Ingen har noen gang spurt om hennes mening naturligvis, hun vært som lufta i stortingssalen – usynlig. Inntil for nylig i hvert fall. NRK hadde et innslag med henne i nyhets- og aktualitetsmagasinet ”Her&Nå” den 21. august 2009. Austenå hadde sett seg – unnskyld uttrykket – forbannet på småkraftutbyggingen, og fikk med hjelp av Her&Nå slippe til med å si sin mening til blant annet miljøvernminister Erik Solheim. Et av hovedinnvendingene hennes var at konsesjonsbehandlingen av små vannkraftverk (under 10 MW) er delegert til NVE. Avgjørelsene kan påklages til Olje og Energidepartementet. "Hadde det ikke vært mer naturlig om det var miljøverndepartementet som var ankeinstans", spurte hun.

Synnøve Austenå fremstår for meg som det lille barnet i eventyret ”Keiserens nye klær”. Hun leverer først en skikkelig bredside mot miljøvernministeren og legger så syrlig til: ”Skjønner du det?” Akkurat som Kåre Willoch, hvis samvittighet har våknet på gamle dager, avkler Synnøve Austenå politikerne all tåkeprat og røyktepper. Og tåkeprat er det nok av, slik det for eksempel framstår i et avsnitt i Revidert nasjonalbudsjett 2008, ”Investeringsincentiver for fornybar energi”. Tenketanken og ukeavisa Mandagmorgen tolket kapitlet slik: ”Private grunneiere kan til og med få penger utbetalt av staten hvis de vil bygge vannkraft, som del av det nye skatteopplegget.”

Det har altså vært en ønsket utvikling at Småkraft og andre har stått på, og det er nå konsesjonskø for vannkraft. NVE sitter med 550 ubehandlede søknader. Det ringer imidlertid ingen advarende bjelle i de styrende organer med tanke på miljøet, tvert i mot: Olje- og Energiminister Terje-Riis Johansen beklager situasjonen, har doblet bevilgningene til saksbehandling, og forventer at hastigheten på behandling av søknader øker.

Det er aldri populært å kritisere en suksess, det være seg en energiutbygging, en børsboble, et opphetet boligmarked, et lakseoppdrettseventyret eller et pyramidespill. Og hva skal vi gjøre da - energi trenger vi! Det eneste som er sikkert, er at når ting til slutt går ad undas, så er det ikke måte på ansvarsfraskrivelse og håndvasking hos de involverte. Jeg og mange andre tror at vi er i ferd med å gjøre et betydelig og grovt feilgrep i norsk natur, men det gjøres umerkelig, bit for bit. Det gjenstår å se om steinulken og andre arter, mange som verken har blitt eller blir funnet, overlever dette glupske århundret.

Lærebokfjellene

2009-07-16T08:20:00.005+02:00

Via heidigro på Twitter fikk jeg vite at India skal utstyre hver av de 1,2 milliarder innbyggerne sine med et nytt biometrisk ID-kort. Hvis vi antar at hvert kort er 1 mm tykt, blir det en stabel på 1200 km - tolv hundre kilometer - 150 ganger høyden på Mount Everest.

Hvis hvert menneske i verden skal utstyres med lærebøker av papir opp gjennom skolegangen, blir det minst en stabel på en meter pr. person. (Det er vel rettferdig at hele verdens befolkning får det som av mange anses som en nødvendighet for norske elever?) Hvilke dimensjoner disse bokfjellene får, vil jeg ikke en gang prøve å anslå. Sammenligner vi ID-kortet og bokstabelen, må vi bare slå fast at det er det vanvittige antallet mennesker som overbelaster jorda. Å gå over til digitalt transportert informasjon er et lite, men viktig bidrag til å bremse miljøødeleggelsene og redde skogene.

Lærere slår på skåka og mener merra

2009-06-24T08:43:00.005+02:00

Ønsket om å ha en lærebok som en monolittisk og autoritativ kunnskapskilde står sterkt i den norsk skolen. Faren for at den forsvinner har utløst mange innlegg i aviser og i NDLA-gruppen på D&B. Når bøker sammenliknes med digitale læremidler, blir det ofte henvist til hvor mye bedre det er å lese tekst på papir enn på skjerm. At boka er visuelt bedre er ganske sikkert en (forbigående?) fordel, men selve lesingen er bare en brøkdel av de mulighetene man har med bruk av pc kontra bok. Når elever i stor grad misbruker pc-en, kommer det nok av at lærerne ikke har oppdaget pc-ens muligheter som læringsverktøy, eller at de ikke klarer å motivere elevene til å ta den i bruk på en effektiv måte.

I diskusjonen om læremidler var det en lærer (jeg har glemt kilden, sitatet er etter hukommelsen) som stilte det retoriske spørsmålet: "Er det meningen at lærere hele tiden skal sjekke hva som er gjeldende viten i faget sitt nå da?" – Underforstått at lærerens kunnskap pluss læreboka (som etter innføringen av gratisprinsippet vil være mellom ett og fire(?) år gammel) bør være tilstrekkelig til å gjennomføre undervisningen. Svaret er kanskje at man ikke trenger å være på kontinuerlig leting, men at man finner noen gode kilder og lærer seg hva RSS er. På den måten kan man få en jevn strøm av faglige nyheter servert direkte på skjermen.

Jeg tror at kjernen i kritikken mot digitale læremidler, NDLA og pc i skolen er av typen: lærerne slår på skåka og mener merra. Uenigheten går egentlig på helt grunnleggende oppfatninger av hva undervisning og læring er, ikke om det er vondt å lese på skjerm eller ikke. Det saken gjelder er oppsummert i et sitat av Paulo Freire (via Plinius): "Lærerne opptrer som kunnskapsbanker – og deler ut mynter av oppsamlet kunnskap til studentene."

Plinius henviser også til en artikkel av Don Tapscott, der han skriver: "In the industrial model of student mass production, the teacher is the broadcaster. A broadcast is by definition the transmission of information from transmitter to receiver in a one-way, linear fashion. The teacher is the transmitter and student is a receptor in the learning process. The formula goes like this: "I'm a professor and I have knowledge. You're a student, you're an empty vessel and you don't. Get ready, here it comes.""

Det ovenstående er naturligvis den tabloide utgaven, men jeg tror kjernen i det er korrekt. Når lærere vil fortsette å undervise slik de alltid har gjort (og kanskje slik de selv ble undervist), er det under falsk flagg: påberopelse av metodefrihet. Endring av praksis er nødvendig, men det er smertelig og vanskelig, fordi man ikke vet hva man skal gjøre.

Svaret på hva man bør gjøre er enkelt og samtidig vanskelig: lærere må være nysgjerrige og villige til å lære. Læreren som lærende er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen. Ledelsen på den enkelte skole har et stort ansvar for å lede utviklingen og å trekke fram de gode eksempler til etterfølgelse. Kunnskap fra landets skolefaglige IKT-konferanser må komme bedre til nytte. Det har vært en stor kjerne av Tordenskjolds soldater som fyller radene på konferansene, det bør det bli en endring på.

Er det faglærerne eller elevene som vet hvilke læremidler som er best?

2009-05-26T14:45:00.004+02:00

I diskusjonen om lærebok versus digitale læremidler og NDLA versus private forlag, hevdes det stadig at det er faglærerne som vet hvilke bøker og digitale læremidler som er de beste å bruke i de forskjellige fagene. I en diskusjon på Del&Bruk ble lærernes kompetanse satt opp mot den til departement og opplæringsdirektør, og da kan jeg til en viss grad være enig. Når det hevdes at lærerne vet bedre enn elevene, blir jeg imidlertid mer skeptisk.

Hvis elevene er motiverte og er klare over kompetansemålene, bør og kan de selv få velge læremidler og læringsmåte. Det betinger naturligvis at det er noe å velge i, både med hensyn til type læremiddel og utvalget innen hver type. Dette betinger også at lærerne bruker mer tid på veiledning og mindre på formidling.

Et ankepunkt mot NDLA har vært at det vil føre til ensretting, fordi det fryktes at det blir et statlig forlag som lager det nødtørftigste, for deretter å stivne til. Hvis det skjer, har det ikke livets rett. Mye ligger imidlertid til rette for at NDLA kan bli et mye rikere læremiddel enn de som alt fins, fordi det kjøpes inn stoff fra mange kilder, og fordi det finnes mange læringselementer av ulik type til hvert av kompetansemålene. Om NDLA er på rett vei, vil vi få en pekepinn på i juni, når Rambøll Management legger fram sin rapport om saken.

En amerikaners blikk på pc-er i norske skoler

2009-05-14T22:50:00.004+02:00

En amerikansk journalist, Daniel Brook, har skrevet en artikkel i nettmagasinet GOOD, om bruk av pc i skolen. Som eksempler trekker han fram en Scool of the Future i Philadelphia og videregående skoler i Nord-Trøndelag, der elevene i VG1, -2 og -3 nå har pc.

Brook skriver blant annet: "In Norway, teachers are learning by trial and error about when laptops come in handy." I tillegg til å ha besøkt flere skoler i fylket, har han tatt en grundig prat med lærerutdanneren og forskeren Kjell Atle Halvorsen, som i flere omganger har vært med og evaluert satsingen i Nord-Trøndelag.

TED tilbyr videoer med undertekster på mange språk

2009-05-13T23:26:00.004+02:00

TED står for Technology, Entertainment, Design, og har årlige samlinger med interessante foredrag, som også legges ut på nettet. Det siste halvåret har de i det stille planlagt et system for undertekster på mange språk til videoene, i samarbeid med DotSub.

I dag ble oversettelsesprosjektet lansert, og på norsk ligger det to foredrag ute:

Ken Robinson sier at skoler dreper kreativiteten
Jill Bolte Taylor får innsikt gjennom et hjerneslag

Det anbefales å melde seg på som oversetter og få gleden av å se sine favorittvideoer i norsk språkdrakt. Undertegnede hadde stor glede av å oversette de to ovenstående (selv om Sean Hintz feilaktig er kreditert de norske oversettelsene akkurat nå). Det er vanskelig å gjøre en profesjonell jobb, men lærerikt kan det være.

Hent gratis gen-software fra DNA to Darwin

2009-04-23T22:45:00.008+02:00

Etter en liten forsinkelse er nettstedet DNA to Darwin endelig på lufta. Det er laget for at engelske skoleelever på 16-19 år skal kunne utforske de molekylære bevis for evolusjonen, men vil være midt i blinken også for norske elever.

De to viktigste delene av innholdet er tolv Case Studies, og et kjempeinteressant program, Geneious, for utforsking av genetisk materiale og proteiner. Casene har eksempler fra planter, bakterier, dyr og mennesker, men er ikke på plass riktig ennå.

Programvaren er imidlertid en fullgod grunn til allerede nå å besøke nettstedet. Nedlasting og installasjon går smertefritt, og det foreligger versjoner for alle operativsystemer. Programmet har en pro-utgave som man må betale for, men basic-utgaven er gratis, og inneholder mange lekre og lærerike funksjoner, blant annet tredimensjonal visning av molekyler, zooming inn i DNA-sekvenser og trevisninger av evolusjonen, basert på genetisk materiale.

Tidligere innlegg om samme tema: Forbered Darwins 200-års jubileum

Prosjekt Gutenberg – et temmelig stort bibliotek.

2009-03-18T09:53:00.002+01:00

Prosjekt Gutenberg har ca 15.500 boktitler fra før 1923 i fulltekst, de fleste på engelsk, men også noen norske. De siste 7 dager har de "lånt ut" over 500.000 bøker! De mest populære er lastet ned over 20.000 ganger, noe som ville krevd 10.000 papirkopier hvis utlånstida var 14 dager – litt av et bibliotek! (Og disse tallene er bare gjennom kanalen iBiblio.)

Eksempler på innhold:
Andre utgave av "Ther origin of Species.." av Charles Darwin.
"Kjærlighedens Komedie" av Henrik Ibsen.

"Falt i det fri" kan tydeligvis diskuteres.

2009-03-17T20:45:00.005+01:00

Jeg fant dette gullkornet på nettet i dag: "Min vurdering er at vi utvilsomt risikerer kulturell utarming hvis bokutgaver av klassiske verk forsvinner som følge av digital teknologi." - Og årsaken til forsvinningen skulle være at verk som var "falt i det fri" ble digitalisert og gjort fritt tilgjengelig, noe som bør være en naturlig følge av et opphavsretten ikke lenger gjelder. Gullkornet ble skrevet i 1997 av John-Willy Rudolph, nå direktør i Kopinors utviklingsfond.

Mange har vel sett for seg at vi går mot større tilgang av frie og åpne kilder på nettet, etter at vernetiden for verk med opphavsrett har utløpt. Nå ser det imidlertid ut til at vi tar et første skritt i feil retning, ifølge Eirik Newth. Nasjonalbiblioteket skal tilgjengeliggjøre bøker som har falt i det fri, men det legges ikke til rette for nedlasting eller utskrift!

Det som er gjort gjennom Prosjekt Runeberg og liknende tiltak er med andre ord et skritt mot kulturell utarming. Så ligg for all del unna Ibsens samlede verker i digital form!

D&B – 95 %-, ikke 5 % community

2009-03-06T12:43:00.006+01:00

Erik Utne Vie har blogget et par år, men i går skrev han i et innlegg: "Etter å ha fulgt med i skolebloggsfæren et års tid har jeg lært utrolig mye, men samtidig så kjenner jeg at det begynner å nærme seg et metningspunkt."

Metningspunktet hans skyldes både faglig ensomhet i bloggverdenen og en følelse av at innleggene han leser inneholder mye tomprat og private tema. Han hevder at det er mange norsklærere som skriver og få realfagslærere.

Jeg deler på mange måter hans følelse av metthet (matthet?) og det har blitt lengre mellom innleggene på min blogg i det siste. Det som har skjedd på samarbeids- og delingsfronten i det siste, med D&B (Del og Bruk), har imidlertid skjerpet interessen litt og gitt et håp om at nå - nå løsner det for alvor.

Oppslutningen om D&B har vært formidabel; i dag er det 462 deltakere. Men samtidig er det vel 70- 80.000 lærer eller noe sånt, er det ikke det? Som kirsles på Twitter sier: "Synes de digitale skillene blant lærerne er større enn noen gang. Web 2.0-lærerne en fortropp i reserfart."

Frode Holdhus har startet en diskusjon om "Verktøy eller didaktikk - eller begge deler?" på D&B. Han stiller mange spørsmål og ender opp med dette: "Bør vi fokusere mer på didaktikken nå framover og ikke så mye på verktøy?" Mange har svart og det er en diskusjon vel verdt å lese gjennom og delta i.

Hvis jeg skal svare på spørsmålet til Frode, så må det bli at vi må fortsette å fokusere på verktøyene, fordi det er et så formidabelt sprik i feltet som kirsles påpeker. Samtidig må vi fokusere på didaktikk, fordi IKT-bruken er så forskjellig fra fag til fag. Vi må flombelyse de områdene i fagene der vi helt klart har supernytte av IKT som verktøy og få flere av fagfolkene inn på samme bane, slik Erik etterlyser.

Det er også viktig å få med seg den store hop, slik at fortroppene ikke ender som T5PC (uten noen som helst sammenheng forøvrig). Hvis vi skal ha håp om "No teacher left behind", tror jeg også det kan være på tide å supplere eller erstatt en del av mannskapet i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet med slike som står bak D&B!

Overvåking eller rettferdig prøveavvikling?

2009-02-20T09:22:00.005+01:00

Nord-Trøndelag gjennomfører "rettferdig prøveavvikling" ved å overvåke og logge hva elevene gjør på pc-en i prøve- og eksamenssituasjoner. Selskapet Expect More har publisert en pressemelding om saken, som har utløst reaksjoner både i Computerworld Norge og i Computer Sweden.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har valgt denne løsningen fordi prøve- og eksamensformene krever kontroll med hvilke hjelpemidler som brukes og fordi det erkjennes at ethvert system for påtvungen kontroll kan omgås med større eller mindre anstrengelser. Elevene syns ordningen er grei, fordi de vet at de notoriske jukserne, som ellers ville gjort som de ville, nå blir stoppet. Alle som er under overvåking vet at de er det, fordi et ikon i systemfeltet er aktivt.

Det systemet gjør er å vise hvilke programmer som brukes, hvilke dokumenter som åpnes, hvilke nettsteder som besøkes, hvilke filer som sendes og mottas og så videre. - Altså den aktiviteten elevene utviser i prøve/eksamenssituasjonen. Hvis man tar reglene på alvor, så skal dette kontrolleres. En nitidig prøvevakt vil kunne greie oppgaven, forutsatt at han/hun har veldig god IKT-kunnskap, er veldig observant (blant annet til å registrere hurstigtastkombinasjoner) og kunne bruke all sin tid på en kandidat.

Hva er det som skurrer i dagens situasjon?

det settes grenser for hva som kan gjøres og hvilke hjelpemidler som er lovlige til eksamen og heldagsprøver
det statlige "prøvegjennomføringssystemet", PGS, er et rent administrativt system for utdeling av oppgaver, innsamling av besvarelser og sensurering
Utdanningsdirektoratets regel: "Til eksamen i Kunnskapsløftet er alle hjelpemidler tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon."
for at PGS skal fungere, må man bruke et forbudt hjelpemiddel, Internett, men kun til å hente og levere oppgaver og besvarelser
å sikre at kommunikasjon på Internett bare skjer til/fra PGS er meget krevende og i mange tilfeller illusorisk

Jeg merker meg at det som gjøres i Nord-Trøndelag vekker interesse selv i Kunnskapsdepartementet, der Øystein Johannesen er den som er mest synlig på nettet. Han har både egen blogg, han legger ut presentasjoner på Slideshare og deltar på Twitter. Dialogen nedenfor er knipset i dag morges (nyeste innlegg øverst). Han har registret at svenskene reagerer - kanskje vi snart får høre en reaksjon fra KUF?

Relatert blogginnlegg: Orakler og digital eksamen

Administrator på egen skole-pc?

2009-02-13T09:35:00.008+01:00

Ved innføring av pc-ordninger for elever i videregående skole har strategien vært forskjellig fra fylke til fylke og delvis fra skole til skole med hensyn til om elevene (og lærerne) har fått administrative rettigheter på egen pc. Et ytterpunkt i restriktiv retning er tydeligvis Nesodden vgs, mens for eksempel Nord-Trøndelag fylkeskommune har lagt seg på en liberal linje og gitt brukerne alle rettigheter.

Nord-Trøndelag har nylig hatt et stort angrep av virus, som blant annet avfødte en informasjonsblogg og skifte av virusprogram. I kjølvannet av angrepet ser det også ut som om alle brukerne kan miste administrative rettigheter på egen pc. Det virker som et drastisk steg å ta, men det er kanskje nødvendig? Hva mener dere andre som lever under skiftende regimer? Si deres mening i avstemningen til høyre!

Hvorvidt man skal velge det ene eller andre er en avveining mellom brukervennlighet og sikkerhet.

Konsekvenser av at brukerne ikke er lokale administratorer

man får en økt sikkerhet på pc-ene og i nettet
skolen avgjør hvilke programmer som skal kunne installeres på pc-en
det er større mulighet til å unngå forstyrrelser i timene
brukene opplever ofte sperringer for hva de kan kjøre
brukerne har få muligheter og liten frihet

Konsekvenser av at brukerne er lokale administratorer

sikkerhetsnivået på pc-en og i nettet blir veldig avhengig av brukerne
brukerne kan selv installere og prøve ut programvare
brukerne har stort ansvar og stor frihet

Hva mener dere, ut fra de erfaringer dere har rundt omkring? I tillegg til å stemme, kan dere godt legge inn en stemmforklaring der alle nyanser kommer fram :-)

Oppdatering 20/2-09: Det ble avgitt 10 svar på spørsmålet: "Bør elever ha administrative rettigheter på sine skole-pc-er?" 7 svarte ja og 3 avarte nei.

Healing versus religion

2009-01-28T21:03:00.005+01:00

Viraken rundt Snåsakallen, også kalt Snåsamannen, har aktualisert hetsen mot healere og mennesker med varme hender, ikke minst fordi helseminister Hanssen har tråkket i salaten. Det som virker så provoserende på mange er at healere sier at det fins krefter utenfor det vi er i stand til å registrere, av typen "det er mer mellom himmel og jord". At noen ønsker å kritisere "overtro" og det de oppfatter som sjarlataner, er forståelig, all den tid de selv betrakter seg som forsvarere av den rene fornuft.

Det som er litt rart er hvor mye energi som brukes i bekjempelsen av denne gruppen, som må sies å være harmløse. I beste fall gir de folk bedre helse, om det nå bare er en placeboeffekt, i verste fall lopper de lettlurte folk for penger. I alle fall stapper de ikke klientene fulle av preparater, slik våre offisielle medisinmenn gjør. Mesteparten av reseptbelagt medisin er "vitenskapelig testet" og virker positivt mot spesifikke sykdommer, uten at vi helt vet hvorfor. Dessverre har de ofte et arsenal av kjente bivirkninger (og noen ukjente), som for eksempel at noen hodepinetabletter har en lei bivirkning – hodepine..

Det som imidlertid ergrer meg er at kritikerne av overtro ikke er konsekvente. De slår ikke like hardt ned på all overtro, og det ser ut til at det er den institusjonaliserte overtroen, religionen, som konsekvent skånes. Ingen reagerer når det oppfordres til bønn for noen som er syke eller i fare. Hva i all verden er det – påkalling av utenomjordisk hjelp fra krefter vi ikke kan se eller sanse? Og prestene og biskopene, som lever av dette, de får jo nok lønn til å leve av overtroen, hvorfor er det ok?

Religion kan man heller ikke si er harmløs, til det er det for mange som har blitt drept i de forskjellige guders navn. Ja religioner må vel rett og slett sies å være krigersk og skadelig, med kristendommen på topp (selv om vi nå prøver å gi islam den tvilsomme æren). At mange healere også drar inn gud og bibel i sin virksomhet kan jo være ekte følt, men det kan likså vel være et selvforsvar. Selv om vi ikke brenner hekser og trollmenn i dag, ville nok mange av disse personene lettere ha blitt utstøtt i små samfunn, dersom det var mistanke om at det var hinmannen de sto i ledtog med.

Nå er det vel ikke til å komme unna at hakkeloven slår til; det ukjente, ulogiske og uvitenskapelig vil bli angrepet på ny og på ny, inntil det enten er ugjendrivelig bevist at det har noe for seg, eller er ugjendrivelig motbevist, altså ikke før det siste menneske er borte. Men i de tilfeller at kristne, og særlig kristne leger tillater seg å angripe en ærlig healer sier jeg bare: hut dokk heim og hold kjeft!

7 ting du ikke trenger å vite om meg

2009-01-24T19:44:00.003+01:00

Frøydis og Marita har utfordret meg til å avsløre ukjente og unyttige sider ved meg selv, og det kan jeg gjerne gjøre, som den eksebisjonist jeg er (nå ble det vel egentlig 8 ting):

Jeg har tatt et brevkurs i husbygging, men har bare bygd en garasje.
Jeg liker klubb med flesk og duppe.
Jeg har nydyrka 6 dekar jord på Røros.
Jeg satte ut 15000 granplanter i Ski, Ås og Vestby våren 1980.
Jeg skal svømme til Sardinia i vår.
Jeg samler på fotoposer. Når jeg blir pensjonist skal jeg dokumentere overgangen fra bruk av film til digital fotografering. Dessverre blir de få posene som nå kommer stoppet av reklame-nei-takken min.
Min IKT-karriere startet med fortranprogrammering på NLH i 1975.

Jeg sender stafettpinnen videre til Kjell Arild, Torill, John Arthur, Jon og Tore, som alltid følger standardene.

3-dimensjonale kjemimodeller

2009-01-16T08:27:00.002+01:00

Det kommer mange innholdsrike fagnettsteder på lufta, og Royal Scoiety for Chemistry har aktiviteter det kan være verdt å titte på for de som driver med avansert kjemi. Det fins spesielle sider rettet mot utdanningssektoren, og de er i ferd med å lansere flere nye ressurser.

The quantum casino ser på nye måter å forklare hvorfor kjemiske reaksjoner skjer, og der fins det flere animasjoner og videoer.

Chemistry in your cupboard handler om kjemi i hverdagen, og materialet her er gjennomvevd av lenker til 3-D modeller av molekyler. Til forskjell fra bildet til venstre kommer modellene opp i et vindu der de fritt kan snus og vendes med musepekeren. Et eksempel: 20 aminosyrer (på nettstedet kommer dette opp i et lite vindu). Klikk på "red-blue" til høyre under bildet. Modellene krever briller med røde og blå glass som fås for en billig penge mange steder.

Alle ressurser på dette nettstedet kan brukes fritt av alle, de kan også oversettes og gjenbrukes på andre nettsteder.

Forbered Darwins 200-års jubileum

2009-01-14T22:34:00.005+01:00

Den 12. februar er det 200 år siden Charles Darwin ble født. Det vil bli feiret på mange måter, blant annet vil det bli lansert et nettsted beregnet til skolebruk, DNA to Darwin, som vil legge fram nye DNA-bevis for at Darwins påståtte evolusjon virkelig har skjedd.

På ASE-konferansen i Reading den 8.-10. januar presenterte Dean Madden nettstedet slik det vil ta seg ut, og fortalte litt om hva det vil inneholde. Hovedsaken er at det via eksempler vises at det genetiske materialet hos forskjellige arter har veldig mange likheter, og uten tvil har samme opphav. Det blir mulig å laste ned både programvare og genetisk kode, slik at elevene selv kan sammenligne genene for hos eksempel mus og mennesker.

Så til forberedelsene: en skikkelig feiring krever en spesiell drink, og i anledning jubileet har prosjektgruppa komponert en cocktail med ingredienser fra ruta til HMS Beagle, som Darwin reiste på jordomseiling med. Hvis råvarene skal være i hus til 12. februar, er det bare å sette i gang innkjøpet. Nåvel, her er oppskrifta:

5 ml Plymouth gin (fortrinnsvis Naval styrke, som er 100 %)
5 ml Cachaca (Brasiliansk rom)
2,5 ml Pisco (Peruviansk brandy)
5 ml lime juice (tilsvarer safta fra en kvart liten lime)
5 ml vaniljesirup

Toppes med musserende hvitvin fra Australia eller New Zealand. Det er lurt å blande en større porsjon av alt unntatt vinen, riste det godt så sirupen løses opp, og lagre det kaldt til det skal brukes. Vær nøye med blandingsforholdene. Like før servering tilsettes kald sprudlende vin.

Madden hadde med en smaksprøve, og den falt uten tvil i smak. Skål!

Hjernen, mysteriet, oss

2008-12-27T23:26:00.007+01:00

Alt vi mennesker foretar oss, alle forestillinger, vurderinger og meninger, alt er basert på det som skjer i hjernen vår. Og likevel vet vi så lite om det som skjer der, selv om vi har mye kunnskap om hvilke områder som styrer hvilke funksjoner - syn, hørsel, smak, lukt og språk for å nevne noen, av alle de fantastiske evner vi har.

Det vi tar som en selvfølge - verden, slik den ter seg for oss - er bare det bildet hjernen skaper av alle inntrykk den mottar, prosesserer og syntetiserer. Hjernens to halvdeler fungerer på helt forskjellig måte. Sammen forsyner de bevisstheten vår med nok informasjon til at vi "normale" fungerer i samfunnet. De som er sinnssyke fungerer ikke. - Men hva skjer hvis halve hjernen hos et velfungerende menneske klikker, og det mennesket tilfeldigvis er hjerneforsker? Se denne videoen med historien til Jill Bolte Taylor, slik den ble fortalt på Ted.com. Videoen har norsk undertekst.

Ken Robinson sier skoler dreper kreativiteten

2008-12-18T21:16:00.003+01:00

Nettstedet TED har mange interessante videoer som de vil dele med så mange som mulig. De fins både på YouTube og andre steder, blant annet på dotSUB, der man kan legge på teksting i ønsket språk.

Jeg har tenkt å plukke ut og oversette videoer som er relevante for naturfag på NDLA, men ville prøve meg på systemet først, så jeg valgte foredraget med Ken Robinson. Oversettelsen gjorde jeg ved å laste ned ei srt-fil med engelske undertekster fra dotSUB, erstattet dem med norske, og lastet opp fila igjen. - Fungerte greit, men fila var touchy for endringer i alt annet enn tekstene, så man må være forsiktig ved redigering.

Bidrag til julestemningen

2008-12-05T09:12:00.006+01:00

Preview av jula 2008, laget i etterdønningene av forrige høytid.

Videoen er laget med Photostory, og kan lastes ned i wmv-format for den som ønsker det.

ITU: skjerp dere!

2008-11-20T17:45:00.002+01:00

I dag fikk jeg den årlige regninga på kr 370.- for abonnement på det papirbaserte tidsskriftet "Digital kompetanse", utgitt av ITU. Nå er det nok, den blir ikke betalt.

Ifølge ITU skal de "..arbeide aktivt for å være en premissleverandør og dialogpartner innen utdanningspolitikk og IKT, både internasjonalt og nasjonalt." ITU står for IT i utdanning.

Dette handler om troverdighet, Morten Sørby. Det dere driver med ligner veldig på ordspråket: "gjør som jeg sier - ikke som jeg gjør." Slutt med dette tullet, og publiser Digital kompetanse åpent på nettet, gratis. De som skriver artiklene får nok lønn for strevet likevel, de fleste er vel offentlig lønnede forskere? Kanskje forskerne i tillegg kan gjøre en innsats på Wikipedia?

For ytterligere å grunngi frislippet, sakser jeg fra ITUs egen omtale av tidsskriftet: "Digital kompetanse ønsker å tilby et faglig forum for å dokumentere sammenhenger mellom IKT, skole og utdanning på tvers av fagområder. Tidsskriftet skal bidra til å knytte sammen et fagfelt som opererer på tvers av tidligere oppdelte fagdisipliner som informatikk, mediefag, psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi. Og publiserer fagfellevurderte artikler, faglige essays, kommentarstoff, prosjektpresentasjoner og bokanmeldelser. Dette er tidsskriftet for skoleledere, forskere, beslutningstakere og lærere som vil være orientert om digital kompetanse."

Det er kanskje lettere å nå dette målet dersom folk får tilgang til innholdet på en form de er vant til? Digitalt?

ITU: Get. Off. Paper. Now!

Gratulerer, Per!

2008-11-20T08:39:00.009+01:00

Det sies: alt henger sammen med alt, og det får man hyppige bevis på. I forbindelse med research til en artikkel om snø fant jeg omtale av boka Snø og is fra a til å, av Professor Hans-Jørgen Wallin Weihe ved Universitetet i Stavanger. På samme webside er det en høyrespalte om kultur, og nederst står: "Kontaktperson: Per Dahl"

Et raskt søk inne på UiS ga meg bekreftelsen på min antagelse: Per Dahl er samme mann som satt ved siden av meg på gymnaset i 3 år, og som nå er første dr.philos ved UiS, med tema ”Jeg elsker Dig! Lytterens argument. Grammofoninnspillinger av Edvard Griegs opus 5 nr.3.” Det var til og med en fin tv-reportasje om avhandlingen. Gratulerer, Per!

Hermed bevist: avstanden fra snø til Edvard Grieg er akkurat et tastetrykk.

ps Det står at Per disputerte fredag 10. november, men ikke hvilket år. Artikkelen er sist endret 6.12.2006, så det er trolig at det ikke har skjedd senere enn det..

Verden forandres

2008-11-18T13:14:00.007+01:00

Det slår ikke feil: bransje etter bransje får problemer etter hvert som ny teknologi kommer inn og endrer verden. Arne Olav Nygård fortalte i går om tumultene innen læremiddelbransjen, noe jeg selv har kommentert i diverse sammenhenger. The Daily Galaxy har to andre eksempler i dag, det første handler om diamanter.

Saken er nemlig at man nå kan framstille utrolig store og rene kunstige diamanter, ganske enkelt (!) ved å koke dem i hydrogenplasma i mikrobølgeovn. Dermed forsvinner forurensninger som det tidligere har vært veldig vanskelig og dyrt å fjerne, og som har vært trøsten til leverandører av "ekte" diamanter, fordi de har kunnet skille mellom ekte og kunstig vare.

Hva gjør de nå da, når verden kommer til å oversvømmes av vakre, fullkomne steiner i alle størrelser? Jo, de starter naturligvis et forsvarsprogram, for fortsatt å kunne skille mellom de to typene, selv om det er slik at

de kunstige er billigere, har høyere kvalitet og færre feil
dagens selgerne tjener bare penger hvis folk kjøper "ekte" diamanter.

Det andre eksemplet dreier seg om romfart. Japan tenker å gjøre alvor av en idé som det lenge har vært snakk om, men som har vært sett på som science fiction, nemlig romheisen. De tenker å bruke 11 milliarder US-dollars på faktisk å lage en romheis som kan ta både romfarere og turister opp i rommet på en enkel og billig måte. Det innebærer naturligvis en del utfordringer, som for eksempel å finne et materiale som er 150 ganger sterkere enn stål, men pytt, pytt, man har jo nanofiber.

Hvis Japan virkelig lykkes med romheisprosjektet, vil det jo bety en skikkelig nedtur for de som satser på raketter, så man skjønner godt at de følger med på det Østens smartinger foretar seg.

NDLA-samling i Tromsø

2008-11-13T23:44:00.005+01:00

Alle aktive redaksjoner i NDLA er samlet i Tromsø den 13. og 14. november. Tema er gjennomgang av det nye produksjonsverktøyet som skal være klart på nyåret og dyktiggjøring i ulike digitale ferdigheter. Alle fag på bildet til venstre, bortsett fra design og håndverk og teknikk og industriell produksjon skal være på lufta til skolestart 2009, slik det er beskrevet på ndla.no.

I dagens samfunn er endringer det vanlige, og for NDLAs del består endringen i at plattformen for NDLA-fagene oppdateres fra Drupal 5 til Drupal 6. Det innebærer at vi kan ta i bruk mange nye moduler, som gir muligheter for overgang til en semantisk web, som kort fortalt går ut på å definere sammenhengene mellom atomære læringsressurser, og å bruke disse sammenhengene til å presentere lærestoffet på en bedre måte. At det samtidig innebærer en god del arbeid for de etablerte redaksjonene, er vel noe man får ta med på kjøpet..

Fredagen egnes til verktøykursing, og deltakerne kan fordele seg på disse temaene:

Produksjon av screencast
Bilderedigering
Innføringskurs i Flash
Amendors oppgavemodul
Matematisk innhold i Drupal

Naturfagkonferansen 2008

2008-10-23T23:30:00.004+02:00

NDLA naturfag har stand på Naturfagkonferansen 2008. Som utstiller er det ikke så mange sesjoner man får med seg, men man treffer mange mennesker, blant annet andre bloggere. Jeg kunne knytte forbindelsen mellom en fysisk person og bloggen Naturligvis, som jeg har lest en stund. Erik Utne Vie blogget livlig fra konferansen, blant annet fra innlegget om grubletegninger, som jeg selv fikk sett siste del av. Interessant, og som en test på om dette er noe å prøve, kan man lage sine egne tegninger med en av de mange online mulighetene som fins.

Etter en lang og hyggelig middag på Fredrikke på Blindern, så lang at dørene var låst da vi skulle gå, var redaktøren straks beredt til å sette seg til å vudrere læringsressurser som hun hadde lagret på sin medbragte datamaskin. Ingen tvil om at arbeid og fornøyelser går hånd i hånd i våre dager!

Erling Lorentzen i Aracruz

2008-10-14T21:40:00.006+02:00

NRK Brennpunkt sender et program om hvordan Erling Lorentzen bygget opp Aracruz Cellulose. Jeg har tidligere blogget om hvordan man kan betrakte monokulturskogene hans på Google Earth, og hvordan Google Earth Community kan brukes for å diskutere ting man kommer over på satelittbildene.

Konferanse om Second Life (med mer)

2008-10-10T11:15:00.008+02:00

UNINETT ABC og Program for læring med IKT (LIKT), NTNU arrangerte i går en dagskonferanse med tittelen "3D virtuelle verdener i læring". Hovedfokus var på Second Life (SL), en virtuell verden laget av Linden Lab. Hovedinnlegget ble holdt John Lester, som arbeider med utdanning innenfor forebyggende helsearbeid i Second Life.

Arrangører: Ekaterina Prasolova-Førland og Vigdis Guldseth

(Innholdet i dette blogginnlegget er inspirert at konferansen, men jeg har også lagt til en del som jeg har funnet fram til fordi jeg lurte på det i skriveprosessen.)

Jeg har hatt brukerkonto på SL en stund og vært inne fra tid til annen, uten at jeg har fått skikkelig tak på å bruke det. Avataren min har vandret rundt her og der, men jeg har knapt snakket med andre. I går fikk jeg høre at det ikke bare er jeg som finner brukerterskelen høy, og at det tar litt tid å bli fortrolig med SL.

Når en ekspert som John Lester boltret seg, så vi imidlertid litt av potensialet, og etter en god presentasjon, tok han oss med til forskjellige deler av SL. Han understreket at SL ikke er et spill, men et verktøy, der brukerne kan lage sitt eget innhold. Han trakk fram tre viktige forhold med SL:

Det er uavhengig av geografi
Man kan gjøre ting som er umulig i virkeligheten
Det dreier seg om virtuelle verdener, men med virkelige mennesker

I SL kan man vandre rundt og bruke omgivelser som er laget av andre, eller man kan kjøpe land og bygge egne ting. Byggingen kan være en del av opplæringen, eller kan være selve målet med å være i SL. (Et eksempel er bygging av molekyler, som deltakerne etterpå kan snu og vende på.) Hvis hensikten bare er å bruke omgivelsene, kan man leie inn et firma til å bygge, for eksempel Design Container.

En morsom YouTubevideo viser for eksempel en gruppe som har lagt ut byggetegningen til et hus i målestokk 1:1 på bakken og bygger rett på tegningen.

For å gjøre seg litt kjent med SL kan man ta en rundtur til forskjellige steder (stedsangivelsene er såkalte SLURLer):

Besøk en pub i Dublin
Ta en tur til Kongenes dal i Egypt
Besøk det Sikstinske kapell, svev rundt og betrakt bildene på tak og vegger
Ta en tur til Kamimoøyene, der blant annet Høyskolen i Molde har en virtuell campus

I skolen kan SL for eksempel brukes til rollespill, i riktige omgivelser og med riktige klær. Det er supert i norskfaget, samfunnsfag, historie, geografi og så videre. Nedenfor er noen tips til gjennomføringen:

Bli kjent med Second Life
Utforsk mulighetene sammen med elevene, finn en location (snakk med eierne)
Sett et krevende mål, som oppfyller et eller flere læringsmål
Lag en framdriftsplan, følg opp
Dokumenter prosessen med skjermbilder og på andre måter
La prosjektet munne ut i et eller flere regisserte møter eller framføringer
Bruk gjerne lyd!
Gi noen av elevene i oppgave å "filme" møtene, slik at man kan få et sluttprodukt

Ellers kan SL brukes til møterom når fysiske møter er umulig, tidkrevende og/eller kostbart. Da bør man finne seg et sted der man kan sitte i fredelige omgivelser, og helst bruke lyd. Å kunne snakke sammen gir en helt annen opplevelse av nærvær enn det å chatte med hverandre gir.

Second Life har aldersgrense 18 år, men det fins et "Teen Second Life" (TSL) for ungdom fra 13-18 år. I TSL må lærere ha klarering fra en tredjepart for å få adgang. Peggy Sheehy har forklart hvordan dette gjøres i bloggen sin.

Flere nyttige adresser:

Ingeborg Krange om naturfagundervisning i en virtuelt 3D-miljø.
Terravision, som driver med serious games.
Edutopia; Students Collaborate in Simulated Roles
Kamimoøyenes egen blogg
Det kan være lurt å skaffe seg en egen mus for 3d-navigering
Linden Labs offisielle nettsted for utdanning
En presentasjon om hvordan man bruker Second Life
Jeg skulle gjerne ha skrevet mer om alle innleggene, men må henvise til programmet for konferansen for de som er interessert i alt som foregikk.

Anbud - digitale læremidler

2008-10-06T12:46:00.002+02:00

Nasjonal digital læringsarena starter sin tredje anbudsrunde for å kjøpe digitale læremidler. Informasjon om utlysningen fins på Doffin.

Kamp om olje og kunnskap

2008-09-28T15:45:00.006+02:00

Kampen mellom NDLA og forlagene kan sammenlignes med kampen som foregikk mellom Statoil og oljeselskapene for 30 år siden. Forlagenes anfører Aschehoug sabler ned NDLA, men stiller selv frekke krav til skolene om ubetalte administratorer samtidig som de driver ulovlig bundling av læremidler og læringsplattform.

Dagsrevyen hadde lørdag et innslag om de stadig økende inntektene fra oljesektoren. Oljefeltet Gullfaks er 22 år gammelt, og pumper fremdeles rekordinntekter inn i den norske statskassa. Det kan diskuteres hvor bra det er at det pumpes opp olje, men når det først skal gjøres, tror jeg flertallet i Norge er enige i at det er bedre at milliardene havner i felleskassa enn i kassa til utenlandske oljeselskaper.

I følge den gamle statoilkjempen Arve Johnsen fikk ikke norske myndigheter noe gratis da de bestemte seg for å ta kontroll med oljeressursene. Oljeeventyret er bygget på at oljen kan selges for mye mer enn hva det koster å utvinne den, men kunnskapen om hvordan oljeboring foregikk var det vanskelig å få tak i.

Nå er stridsspørsmålet i skolen om kunnskapen skal eies og forvaltes av forlagene, som så kan selge den bit for bit til skoleverket, eller om sektoren selv skal kjøpe læremidler fra kildene og deretter gjøre med dem som de vil. Forlagene kan selge digitale læremidler med store fortjenestemarginer, fordi lærere og elever kun har tilgang til stoffet i den tida et abonnement varer. Nye digitale kopier kan selges til neste kull, nesten uten ekstra kostnader. Brukerne har som regel ikke rett til, eller mulighet for å kopiere stoffet for senere bruk.

William Nygård, forlagssjef i Aschehoug, og anfører i kampen mot NDLA har uttalt at NDLA er autoritært og udemokratisk. Selv stiller Aschehoug frekke krav til skolene om ubetalte administratorer, og de driver ulovlig bundling av læremidler og læringsplattform (LMS). Alt digitalt lærestoff som Aschehoug selger, leveres nemlig gjennom plattformen Lokus, som markedsføres som et LMS.

Alle brukere av lokus-læremidler må ha brukerkonto på Lokus. Ettersom alle elever i grunnopplæringa skal ha gratis læremidler, må skolene betale for, og administrere tilgangen til et LMS som de ikke ønsker eller trenger, fordi de fleste skoler allerede bruker Fronter, its learning eller andre læringsplattformer. Aschehoug har forøvrig alliert seg med its learnings læremiddelplattform Diglib, som skal kunne servere læremidler rett inn i skolenes etablerte læringsplattformer, men også da går veien om lokusplattformen.

Den nevnte frekkheten fra Aschehoug består i at de krever at skolene har ubetalte lokusadministratorer, som blir tildelt en mengde oppgaver:

godkjenne (eller avvise) årsabonnement på lærerlisens og faktura
formidle beskjeder og meldinger til skolens brukere
ta ut rapporter, foreta brukerstøtte, følge opp egne brukere
gi lærere og elever tilgang til nettsteder med skolelisens
foreta elevimport og tildeler elevnettsteder
legge inn elever og faglærere samlet med excel-import
motta faktura fire ganger i året (to uker før fakturauttrekk foretas, mottar lokusadministrator e-post fra forlaget der de ber om at fakturagrunnlaget kontrolleres)
slette elev- og lærerprofiler fra Lokus portal

Et av de fremste argumentene mot NDLA har vært at det fører til ensretting. Aschehoug har varslet at de vil følge opp sine angrep på NDLA, eventuelt med rettslige skritt, fordi NDLA hemmer konkurransen og blir et statlig forlag.

Kanskje det er på tide at noen ser Aschehoug litt i kortene og stiller spørsmål ved deres markedsmetoder? Kan bruken av Lokus føre til at kunder føler seg bundet til å velge læremidler fra dem, hvis de først har registret sine brukere på plattformen? Det er i så fall misbruk av markedsmakt, og vil absolutt føre til ensretting. Det kan i alle fall ikke være fornuft i at alle forlag krever et brukerregime likt det Aschehoug benytter, eller at skolene blir pådyttet et helt knippe med læringsplattformer de ikke trenger.

Skytes pianisten?

2008-09-17T14:35:00.003+02:00

Påtalemyndighetene i Sverige har lagt bilder fra obduksjon av drepte barn på internett. The Pirate Bay har i sin tur formidlet lenker til disse bildene, og har høstet storm for det. Hvem er mest å klandre: piratene eller myndighetene?

Pressetalsmannen for The Pirate Bay forsvarer seg, og hevder han ble lurt med i en debatt på svensk tv på falske premisser.

Fra andreaslunde.com

Datamaskina - tidstyven

2008-09-09T20:55:00.003+02:00

Er det andre enn meg som ikke så ofte som før går en tur i skog og mark, plukker sopp og bær, leser en bok? - Og som oftere sitter med pc-en eller Mac-en i fanget på fritida?

Jo det er nok det, maskina er uomtvistelig en tidstyv. Et raskt søk viser at det er fler som har oppdaget det. Idg.no kaller det arbeidsnarkomani, og gir seks tegn på når man er i faresonen.

Det er mye tyttebær i år, i alle fall i Trøndelag. Bare så det er nevnt..

Oversikter over digitale læremidler

2008-08-25T20:22:00.005+02:00

Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har hver sine nettsteder rettet mot skoleverket, henholdsvis Skolenettet.no og Utdanning.no, som begge har oversikter over digitale læremidler. Det er litt rart å legge merke til parallellkjøringen, og jeg har ikke helt fattet grunntanken med å ha to så like offentlige tjenester. Skolenettet er nylig relansert, så enten ligger det en klar strategi bak, eller så er det et eksempel på dårlig statlig samordning.

Utdanning favner videst, fra barnehage til masterstudier, mens Skolenettet foreløpig dekker stoff fra første klasse til og med videregående. Departementet har også lagt ut mye mye info om utdanningsveier og yrker, og skal samle nettressurser om utdanning i Norge. Skolenettet har inngang via læreplanene, og gir oversikt over nettressurser knyttet til kompetansemål. Dette er en meget nyttig funksjon, og fins ikke på Utdanning så vidt jeg kan se.

Det er bedre å ha to slike nettsteder enn ingen, men spørsmålet er om totalresultatet kunne blitt bedre dersom man bare hadde et nettsted å forholde seg til? Eller er verden slik at det ikke er mulig å få til dette når en redaksjon ligger i Oslo, og en i Tromsø?

Er det for sent å redde havet?

2008-08-21T17:54:00.004+02:00

Vi dynger ned havet med søppel og rennende avfall, og tror at det kan tåle hva som helst, mens sannheten er at det viser alvorlige tegn på overbelastning. The Daily Galaxy spør med rette: "Is it too Late to Save Our Most Precious Resource?" Hvis vi setter sammen kunnskap fra ulike hav, får vi et skremmende bilde. Noen sikkord er plast, kunstgjødsel og CO2.

Plast samles av havstrømmer til spesielle steder, f eks nord for Hawaii, til enorme søppeløyer. Den brytes langsomt opp i mindre biter av sollyset og spises av fisk som tar feil av plast og mat. Som vi vet, inneholder plast mange kjemikalier, som skader både fisken og de som spiser den.
Overgjødsling fører til algeoppblomstring Det dreper fisk, og gir en eksplosjon i antall maneter. Østersjøen så ut som grønnsakssuppe i sommer. Alger og bakterier bruker desssuten opp all oksygen i vannet, slik at annet liv kveles.
CO2 løses opp i vannet, og gjør det surere. Det tærer på skallene til skalldyr, og gjør dem sårbare for angrep. Korallrev tæres opp. Havet har blitt to og en halv gang surere siden tida før den industrielle revolusjon.

Summen av alt dette er at vi sannsynligvis går mot jordens sjette store masseutryddelse, i havet som på landjorda. Og det blir kanskje den raskeste også. Det er ikke noen nyhet, men dette forholdet drukner kanskje i andre klimanyheter "Intet klima – ingen sak?" Sannheten er vel at alt henger sammen, og det grunnleggende problemet er homo sapiens. Hva vi gjør med det prolemet, er vanskelig å si.

Hanegal i Lofoten

2008-07-08T23:49:00.006+02:00

Med en flott sykkeltur i Lofoten å se tilbake på, var det bare den avsluttende festkvelden vi gikk glipp av, som prikken over i-en.

Vi startet i Svolvær, og fikk med oss de sagnomsuste stedene Kabelvåg, Henningsvær, Stamsund, Ballstad, Nusfjord og ikke minst Reine. Underveis rakk vi også en visitt hos min gode venn Kjell i Gravdal, og ikke minst hans sjarmerende kone Anita, i deres egen utgave av Edens hage - kjempetrivelig!

De to siste nettene lå vi i telt på Moskenes camping, blant turister av alle nasjonaliteter. Det er utrolig lett å komme i kontakt med folk på slike steder, antakelig fordi man er prisgitt de samme ytre omstendigheter, enten det er vind, regn eller ugjestmilde teltforhold.

På Moskenes delte imidlertid telterne gode forhold: sol døgnet rundt, Lofotens beste (?) teltslette, samt ly for vinden. Midt på sletta lå en fransk familie i et stort iglotelt. Til høyre for dem fire nordmenn på guttetur i en lavvo, bortenfor der to par irske motorsyklister. I et hjørne et ungt finsk kjærestepar, og til høyre for oss ei enslig dansk jente, for å nevne noen.

Som nærmeste nabo hadde teltene en ny enebolig, der eieren av alle ting hadde anlagt en liten hønsegård ned mot teltsletta. Første kveld la vi straks merke til en hanes nærvær i flokken, i det den hevdet territorium med et stolt kykeliky. Hva som hadde fått denne naboen til å anskaffe hønsegård, vet jeg ikke. Kanskje var det nabokrangel, matauk eller ren ubetenksomhet? Svaret får du ikke her.

Uansett, vi skjønte tegninga, og klokka 04:00 påfølgende morgen, samt 04:15 og 04:40 osv lød et triumferende kukeleku (dansk), cock-a-doodle-doo (engelsk), kikeriki (tysk) og cocorico (fransk) med derav amputert nattesøvn.

Tanken på å skifte camping streifet oss, men når man har brutt teltleir noen dager på rad, er fornøyelsen av å ligge i ro forlokkenede, så vi ble værende. Etter en dag med turer i nærområdet kom en ny kveld og natt med gaggala gaggala gú (islandsk) og kuckeliku (svensk), og dertil redusert søvn.

Noen tredje natt fikk vi (dessverre) ikke med oss, da lå vi på et hotell i Bodø. Men franskmenn, engelskmenn, svensker og finner var forenet i et felles internasjonalt måltid, for å feire at neste morgen ville bli rolig og fin. Liggeunderlag og campingstoler var arrangert i en sirkel mellom igloen og lavvoen, og i midten putret ei gryte med hovedretten, en nydelig Coc Au Vin.

Google+IBM, vår nye tids GUD?

2008-06-25T22:32:00.005+02:00

Fredric Brown skrev i 1954 en kort science fiction-novelle kalt "Answer". Etter at et framtidssamfunn har bygd en datamaskin som kobler sammen ressursene på millioner av planeter, og de endelig slår på strømmen, får Dwar Ev æren av å stille det første spørsmålet:

He turned to face the machine. "Is there a God?" The mighty voice answered without hesitation, without the clicking of single relay. "Yes, now there is a God." Sudden fear flashed on the face of Dwar Ev. He leaped to grab the switch. A bolt of lightning from the cloudless sky struck him down and fused the switch shut.

I en artikkel i Wired Magazine sies det at vi ikke trenger teorier lengre; overfloden av data (som blant annet samles inn av Google) gjør at modeller er overflødige som verktøy for å finne bekreftelser og forklaringer på hypoteser: "Hvem vet hvorfor folk gjør det de gjør? Poenget er at de gjør det, og vi kan spore og måle det med enestående nøyaktighet. Med nok data, taler tallene for seg selv", sies det i artikkelen.

National Science Foundation har fått midler til et program kalt Cluster Exploratory, som skal koble sammen 1600 prosessorer, som har flere terrabyte RAM og hundrevis av terrabyte lagringsplass, sammen med programvare og data fra Google og IBM. Maskinene skal kjøre simuleringer av hjerne og nervesystem og gjøre annen biologisk forskning i grenseland mellom "wetware" og programvare.

Hva om dette eller etterfølgende prosjekter ender opp med en konstellasjon av maskiner, programvare og data som plutselig får bevissthet? Det er ikke utenkelig at det kan oppstå spontant, gitt at vi lager veldig komplekse strukturer. - Og det er jo ingen som ennå kan si fullt ut hva bevissthet er..

Så om du våkner i morgen, og hører at det endelig er noen med litt fornuft som har tatt kontrollen i verden, så slapp av, og tenk som så: nå kan jeg endelig slappe av og ta en velfortjent sommerferie, forvisset om at det endelig er noen som passer på meg og alle mine, og alle dine, og alle våre..

Min første post på Google Earth Community

2008-06-13T14:28:00.006+02:00

Jeg tror at Google Earth og lignende tjenester, gratis eller ikke, vil komme til å bli uvurderlige ressurser i skolen. Når elevene tar i bruk en mer laborativ læringsmåte, og kommunikasjon og samarbeid blir en naturlig del av skolehverdagen, vil vi trenge ressurser som fremmer den type arbeidsmåte. På Google Earth Community kan man legge ut data knyttet til alle mulige steder på kloden, og det er mulig å diskutere det som er lagt ut med andre, gjennom et integret diskusjonsforum (krever registrering).

Jeg har lagt ut en peker til monokulturskogbruk i Brasil. På siden som åpnes fra ovenstående lenke kan man klikke "View in Google Earth", og man blir øyeblikkelig "teleportert" til stedet, hvis man har Google Earth installert. (I parantes bemerket: uttrykket stammer fra Second Life, som jeg registrerte meg på i går og testet ut litt hjemme. På skolen i dag får jeg ikke logget meg på. Kanskje er det sperret, kanskje er det andre årsaker, får sjekke senere.)

Dersom man ikke har installert Google Earth, anbefales det på det varmeste å gjøre det.

Muntlig eksamen, det årlige (absurde?) teater

2008-06-13T14:04:00.003+02:00

Jeg er ikke involvert i muntlig eksamen i videregående skole, men kan iaktta det fra sidelinjen. Ved siden av mitt kontor er det noen rom som brukes til en kort forberedelse, etter at oppgaven er trukket. Utenfor hvert rom sitter en strikkende/avislesende pensjonist og inne på rommet, med åpen dør, en hardt arbeidende elev. Det er tilgang til "alle" hjelpemidler, men det inkluderer ikke pc (i dette tilfellet).

Hensikten med denne årlige, stiliserte øvelsen er vel å unngå at snille lærere gir for gode karakterer, i og med at eksterne sensorer med sin skarpe vurdering kommer inn og korrigerer skalaen. Det bør helst ikke være for stort sprik mellom standpunkt- og eksamenskarakter. – Skjønt, kanskje spriket skyldes en sprekk?

Hvorfor fortsetter vi med denne målingen av hvor mange fakta elevene klarer å gulpe opp i løpet av 20 minutters tid? For det er jo det vi gjør: ingen klarer å ha særlig nytte av all verdens hjelpemidler i løpte av en kort forberedelsestid, så sant man ikke har fakta oppe i hodet. Gjør vi det i overbevisning om at dette gir det beste bildet av den kompetansen elevene trenger i videre studier og senere arbeidsliv?

Likevel: i diskusjonen om vurderingsform- og innhold er eksterne krefter kanskje verdt å beholde, men muligens i en annen rolle? Høyere utdanning arbeider med alternative vurderingsformer av mange slag, mye av dette bør kunne brukes også i videregående skole. La oss for eksempel tenke oss at muntlig utspørring – sammen med en ekstern sensor – omkring alt eleven hadde produsert i løpet av året telte mye på karakteren. – Eller kanskje bare utspørring rundt utvalgte arbeider? Var det ikke mappevurdering det hette, det som var så hot en gang i tida, før bakstreverne atter tok grep? Akk ja..

Ray Kurzweil inspirerer om nåtid og framtid

2008-06-08T19:50:00.007+02:00

Blinde og svaksynte får snart tilgang til utstyr som lar dem ta bilde av tekst de møter i hverdagen, og som leser den opp for dem. Mobile Reader, som CNN har en videoreportasje om, er snart i salg. Dette er ikke annet enn 3 teknologier satt sammen: digital fotografering, optisk tekstgjenkjenning, og talesyntese. Hvis man henger på en fjerde teknologi: automatisk oversetting fra et språk til et annet, har man et verktøy alle har nytte av.

Dette, og mye annet, springer ut fra idéene til Raymond Kurzweil, oppfinner og futurist, og opphavsmann til KurzweilAI.net, en godtebutikk for alle som liker å høre hva framtida kan by på. Det interessante med Kurzweil, er at han har kommet med spådommer om ny teknologi siden 80-tallet, og han har hatt rett i det meste.

Kurzweil er også meget optimistisk med tanke på energisituasjonen i framtida. Han tror at utnyttelsen av solenergien vil være vår redning, fordi utviklingen av teknologien på dette området skjer i eksponentiell fart. Med korte mellomrom dobles mengden energi vi klarer å utnytte, og det skal bare 7 doblinger til før vi har full dekning. Dette, og mye annet, bør også ikketeknologer ta seg tid til å høre på i et podcastintervju som Science Friday har gjort med ham.

Hvilken skole trenger vi, og hvilken slipper vi unna med?

2008-06-01T23:49:00.004+02:00

Hele verden leter febrilsk etter den nye formelen for skole, fordi alle har på følelsen at den digitale revolusjonen også må endre utdanningssystemet. Mange skoleeiere i Norge prøver å ta grep, men den iboende tregheten i systemet gjør det vanskelig å få til endringer. Men det er kanskje ikke så farlig med oljelandet Norge? Hvilken skole trenger et land som er et historisk unntakstilfelle? Et land som blant annet:

i likhet med andre oljestater tapper av jordens sparefond fra millioner av år, og kaller det "produksjon".
driver en storstilt og arrogant nedbygging av dyrket og dyrkbar jord (for tiden et ikketema)
har et ikke bærekraftig forbruk
har råd til pc-er til alle elever i videregående skole, men som ikke klarer å motivere lærerne til å bruke dem

Andre land ser at for dem er det ikke så enkelt, og de anerkjenner problemene. Evan McIntosch, forfatter av bloggen edu.blog.com, har funnet ut at for Skottlands del er det slik: "Uff da, økonomien vår avhenger av kreative, nyskapende unge for å blomstre, men de synes de gjør sin del av jobben når de gjør det de tror skolen venter av dem - å få gode eksamenskarakterer på bekostning av, om det så må være, kreativitet og kommunikasjonskompetanse."

David Williamson Shaffer har en artikkel i Digital kompetanse nr 1 2008 med tittel: "Education in an digital age". Han er inne på noe av det samme, når han skriver at elevene heller bør lære "vurderingsevne og diskresjon i stedet for lydighet".

Framework for 21st Century Learning trekker fram følgende fire hovedpunkter av hva framtidens elever bør kunne:

1. Core Subjects and 21st Century Themes
2. Learning and Innovation Skills
3. Information, Media and Technology Skills
4. Life and Career Skills

Dette bør også det rike Norge å ta innover seg - før det er for sent. Foreløpig kommer vi unna med noe som er langt under det vi kunne prestere, fordi oljeinntektene smører oss i noen tiår til. Problemet er bare at avstanden opp til de som i dag har kniven på strupen blir stadig større, selv om også andre europeiske og vestlige land har problemer med omstilling. Som alltid er det de landene som har den sultneste befolkningen som er mest på hugget.

mellom linjenes ettårsdag

2008-05-30T14:14:00.004+02:00

30. mai 2007 skrev jeg første epistel i denne bloggen, og siden har det blitt 90 innlegg til. Til å begynne med var det langt mellom kommentarene, men etter hvert har det blitt et jevnt sig av innspill fra andre bloggere. Sporing tilbake til andres blogger, og bruk av rss-leser, har gjort det enkelt og morsomt å følge med på det de skriver, og kommentere noe av og til.

Dette uformelle samfunnet av skrivende sjeler er utrolig givende, og det vokser dag for dag. Tusen takk til dere alle, både de jeg har truffet "in real life", og de jeg bare har sett bilder eller avatarer av.

Til slutt en oppfordring til de som ikke har egen blogg selv, men som leser andres sånn innimellom. Skriv gjerne en kommentar, så skal du se at lysten til å publisere noe selv kommer sigende..

Ape styrer robothånd med tankens kraft

2008-05-29T15:47:00.004+02:00

Ja nå er det snart nok å tenke at man skal gjøre en ting, resten gjør automatikken. Det er bevist gjennom et apeforsøk ved universitetet i Pittsburg.

Kort fortalt, her gjennom Googles oversettelse: " I en dramatisk visning av potensialet for prosthetic armer, en ape ved Universitetet i Pittsburgh var i stand til å bruke sin hjernen direkte til å styre en robotarm og fôrer selv en marshmallow."

Det som ikke er så lett å se på videoen er at apen har tilkoblet sensorer på hodet. Man kan skimte noen kabler når den snur på seg.

Oppdatert den 30/5-08: For første gang (tror jeg) har jeg endret tittel på et innlegg, fra "Tenke det, ønske det.. NOK, det holder!" til "Ape styrer robothånd med tankens kraft." Årsaken er et ønske om å gjøre det enklere for lesere å vite hva innlegget handler om.

User stories som utviklingsverktøy

2008-05-27T21:55:00.006+02:00

I desember skrev jeg om it's learning-fylkenes forsøk på å påvirke utviklingen av LMS-plattformen i den retningen vi vil. Det har imidlertid gått både vinter og vår fra vi startet den nye prosessen til den har gitt særlig virkning, men i går hadde vi et møte i Bergen. Representanter fra 5 fylker stilte i it's learnings kontorer, til en gjennomgang av våre ønsker. (Hordalands representant var dessverre i streik).

I løpet av våren, og særlig den siste måneden, har vi forberedt vår sak gjennom å formulere ønskene i strukturert form, såkalte "User stories". Ennå en gang har vi slipt på saker som har figurert i prioriteringsskriv og supportsystemet i lengre tid. Kanskje kan dette framstøtet føre til at noen gamle krav innfris?

Det er alltid ønskelig med nye ting, men det vi har fokusert på nå, er å få de mest brukte funksjonene bedre, og å få forbedret ting som vi tror er nyttige, men som er lite brukt, fordi de fungerer for dårlig. De sakene vi har satt på topp, er listet opp nedenfor.

Sortering, søk og utvalg
Editor
Hovedsiden/fagsiden, varslinger
Karakterbok
Arbeidsmapper/mappevurdering

Så får vi se da, når neste desember kommer, om vi har fått gjennomslag for (noen av) våre ønsker denne gangen..

Nanoteknologi snart bare science, ikke fiction

2008-05-20T10:30:00.007+02:00

Utforskende bioteknologi og nyskapende nanoteknologi smelter snart sammen, fordi det i bunn og grunn dreier seg om ett og det samme: hvordan atomer kan settes sammen til større enheter, som har en funksjon, og som ved hjelp av energi får noe til å skje.

Bioteknologene har kommet langt når det gjelder å finne ut hvordan naturen virker. Et sentralt spørsmål har for eksempel vært hvordan energibæreren, det universelle drivstoffet ATP, dannes. Nå vet man nok om systemet til å lage en animasjon av ”maskinen”, ATPase.

ATPasene er montert i membranen på mitokondriene i cellene, og det fins tusenvis av slike maskiner pr celle. Hver maskin er frittstående, består av ca. 40000 atomer, og produserer 100 ATP pr sekund. Den er nesten 100 % energieffektiv, og utformingen er omtrent identisk i alt levende liv, fra bakterier til mennesker.

Nanoindustrien er i sin barndom, men barndommen blir kort. Kunnskap fra alle andre vitenskaper tas i bruk; ikke minst brukes digitale verktøy til å lage modeller av menneskeskapte nanomaskiner, som vi kanskje en dag kan bygge. NanoEngineer-1 er et program for modellering og simulering av nanokompositter, der blant annet girboksen SRG-III er laget. SRG-III består av 15342 atomer, og har som man ser tre molekylære tannhjul.

Hvis nanoindustrien klarer å bygge ting som dette giret, er veien kanskje ikke så lang til molekylære fabrikker? Da kan vi få laget akkurat det vi ønsker, så sant vi har en modell av det. Det er en jobb for ingeniører, og de vet vi jo klarer det utroligste!

I innledningen sa jeg at nano- og bioverden smelter sammen. Begrunnelsen er at det bioteknologene finner ut av, klarer nanoteknologene snart å bygge. I en ikke alt for fjern framtid kan grensen mellom det naturlige og det menneskeskapte være visket ut, fordi ATPasen for eksempel kan ha fått påmontert en turbo. Om det vil regnes som doping eller ikke, blir sikkert en het debatt når den tid kommer.

Skole - bør revurderes

2008-05-15T23:44:00.006+02:00

Det er så mye snakk om "rethinking" både det ene og det andre for tida, og det er ikke så rart; Maritas blogginnlegg forteller mye om hvordan web 2.0 kan ommøblere innsida på folk ganske radikalt.

Stephanie Hamilton hadde avslutningsinnlegget på NKUL-konferansen, og hun hadde noen gode poenger: - det eneste som er konstant er endring, - lærerne må "gjenoppfinne" seg selv, - vi må ta flere sjanser, - vi må lære elevene hvordan de skal finne og verifisere innhold. Hovedbudskapet hennes var: "You cannot be a teacher of content, you must provide context for the learner." (Derfor mente hun blant annet at det burde vært påbudt å bruke Wikipedia i skolen, fordi der får elevene synspunkter fra mange forfattere, ikke bare en.)

Gjennom bloggen Ed Tech Journeys og innlegget Examples of Empowered Students, leste jeg litt om, og hørte på John Taylor Gatto, som utfordrer mytene i den moderne skolen. Både i England og USA er det jo mye snakk om "Teaching to the test", og John Taylor Gatto sier at "Testene vi har i skolen er noen frankensteinmonstre."

I en av videoene i nevnte blogg sier Gatto videre, fritt oversatt: "Vi har laget parasitter av barna våre. Det er et stygt ord, men det er helt sant. Vi har gjort det ved å begrense dem til klasserommene, og la dem tro at de ikke har noe å gi tilbake til samfunnet. Frivillig arbeid [f.eks. på suppekjøkken] lærer dem å ikke være parasitter. Det gir dem praktisk trening, og ekte ansvar. Å gjøre lekser er er et falskt ansvar."
En av elevene hans sa: "You can't really be tought, you got to teach yourself, he (læreren) can only open the door for you."

Dess mer man tenker rundt skole, og ser hvor absurd det i blant blir, må man spørre seg:

hva er:

kunnskap
informasjon
lærestoff
læring
testing
undervisning
innsikt
fantasi
kreativitet
ansvar
forpliktelse
respekt
alt det andre

Gåsetrekk med viderverdigheter

2008-05-10T17:26:00.008+02:00

Jeg har ofte lurt på hvor mange gjess det kan være i en gåseflokk som trekker forbi i plogformasjon. I dag passerte 3 flokker i løpet av et kvarter, mens jeg nøt en herlig hagepils.

- Fikk plutselig for meg at jeg skulle telle dem, og tok bilder av to av flokkene. Ved å bruke et bildebehandlingsprogram, og ringe rundt grupper på 10 og 10, var det enkelt. Den ene flokken var på 350 stykker, den andre på drøyt 210. Den første, som jeg ikke fikk med, var den største, så i løpet av ei lita stund passerte det ca. 1000 gjess på vei mot nordlige trakter. Likevel er dette bare en liten del av de store mengdene som passerer hver vår. Kortnebb- hvitkinn- grå- og kanadagjess passerer i titusener i løpet av april-mai, og når de returnerer til høsten har de blitt enda flere. Disse stadig økende flokkene har forøvrig blitt et stort problem for gårdbrukerne i Nord-Trøndelag (og andre deler av landet), og NORUT og NINA har nylig produsert en rapport om dette.

NKUL 2008 - Hva er digital kompetanse i matematikk?

2008-05-08T14:57:00.007+02:00

Universitetslektor Arne Amdal, PFU NTNU tok for seg muligheter og utfordringer ved bruk av digitale hjelpemidler for lærerutdannere og lærere i matematikk.

Amdal innledet med å si at motstanden mot nye ting har alltid vært stor i skolen. Rutepapir ble introdusert i 1833, men kom ikke i vanlig bruk før ved århundreskiftet. Diskusjonen dukker opp for hver ny ting som introduseres. Regnestaven, tabeller, lommereneren, grafisk lommeregner, datamaskinen. Læreplan for grunnskolen definerer hva digitale ferdigheter betyr i matematikk.

Grupper av programvare for matematikk:

Dynamisk programvare
Symbolbehandlende verktøy (CAS - Computer algebra systems)
Regneark
Tekstbehandling

Gruppe 1: Cabri, Geogebra, GeoNext, Geometric Sketchpad og mange fler
Her demonstrerte Amdal konstruksjon av en likesidet trekant, med et innvendig punkt, og felte ned normaler fra punktet til sidene i trekanten. Så at summen av avstandene fra punktene til sidene var konstant, uansett hvor han flyttet punktet.

Gruppe 2: Derive, Ample, Wiris, Maxima, Sage, Mathcad, MS Math, mm
Wiris ble vist. Kvadratrota av 12 ble gjort om til 2*kvadratrota av tre. Programmet integrerte, og løste ligninger, selv med ukjente koeffisienter.
MS Math viser også mellomregninger. Vanskelig å vite om elevene kan dette selv..

Gruppe 3: Excel, Open Office osv.
Eksempel: Laget et regneark i Excle som simulerte 500 kast med terning.

Gruppe 4: Tekstbehandling.
Er skriving av matematikk bortkastet tid? Matteeditoren i Office 2007 har blitt bedre.

PFU gir opplæring i bruk av ulike typer programvare, og det diskuterers ulike måter å bruke programmene på.

Som illustrasjon av et begrep
Som demonstrasjon eller forklaring, f.eks vinkelsummen i en trekant
Som aktivitet, f.eks. ved å gi elevene oppskrifter på ting som skal gjøres (vinkelsummen) eller som en utfordring: (grafen til 1/x, punkt på grafen, tangent i punktet, skjæring med koordinataksene, trekant origo, b,c = areal 2, flytting av punkt gir fremdeles areal 2 - hvorfor?)
CAS: Kontrollere svaret eller utføre kompliserte regnestykker. (Tangent til en tredjegradsgraf har 3 nullpunkter, i halveringspunktet mellom to nullpunkter, skjærer x-aksen i det tredje nullpunktet. Løste dette med CAS-verktøy. Geogebra + Wiris)
(Faktorisering av (x^8-1) ga fire faktorer, (x^9) ga tre faktorer, (x^11-1) ga to faktorer, alle bare med hele tall Systemet i det?)

Spørsmål: hvilke verktøy bør videregående skole satse på?
Svar: Kan ikke gi noe fasitsvar, men de nevnte er aktuelle kandidater

Spørsmål: Hvorfor ble ikke pc-variantene av de grafiske kalkulatorne tatt med?
Svar: Det var vel fordi tematet var bruk av pc i klasserommet, men de kunne godt vært tatt med.

Spørsmål: Kjenner du til Universell matematikk
Svar: Nei, (fikk ikke med meg svaret)

Spørsmål: Burde ikke kommunikasjon av matematikk på nett bli forsøkt utviklet på en bedre måte? Det er vanskelig, det mangler et verktøy
Svar: Ikke så mye å si

Spørsmål: Fins det noe CAS som er gratis?
Svar: Ja, blant annet Maxima, men det har et litt vanskelig grensesnitt.

Kommentar: For svake elever kan saks og papir være like bra som GeoGebra.

Reklame til slutt fra Amdal: Videreutdanning i matematikkdidaktikk, fjernutdanning.

Oppdatert 10/5-08: Rettet noen skrivefeil. Det ble også gjort opptak av sesjonen med Amdal.

NKUL 2008 - Lokus 123

2008-05-08T14:39:00.005+02:00

Aschehoug presenter nyheter fra nettstedet Lokus 123, fagressurser for 1. - 10. trinn. Mye av det som er lagd for ungdommsskolen kan sikkert osgå brukes som repetisjon og tilleggsstoff for svake elever på videregående, ~~men det er naturligvis et ressursspørsmål, etter som ressursen blir lukket den 1. juni.~~

Oppdatert 12/5-08: Jeg mente det både ble sagt på presentasjonen, og at jeg leste det på ei webside mens jeg skrev dette innlegget, at ressursen skulle stenges. Nå opplyser Christoffer at det ikke er tilfelle, så jeg antar han har rett.

Uniflex, nytt verktøy fra Aschehoug

2008-05-07T15:33:00.003+02:00

Uniflex (også skrevet som Unifleks) er et Universelt digitalt verktøyprogram for alle, utviklet av Aschehoug og Inspera, på initiativ av, og med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Det er utviklet spesielt for elever med særskilte og sammensatte behov, sekundær målgruppe er "alle under opplæring".

Systemet krever pålogging med brukernavn og passord, Aschehoug har fått midler til FEIDE-tilpasning. Pålogget som elev har man 4 fliker: min hjemmeside, mine mediefiler, oppgaver, verktøy. Eleven kan dele ressurser med andre: deling generer en automatisk e-post.

Det fins 11 delverktøy tilgjengelig, derav en sekvensbygger, puslespill, kryssord, utforsk, dra og slipp, ordkort, visualisering, diverse oppgavetyper, bevegele, flervalg med mer.

Tilgjengelighetsløsninger:

tekst til tale
lydfil ved fokus
endre kontrast
skriftforstørring
bryterstyring
støtte for symbolpakker

Systemet skal lanseres høsten 2008, med en gratis visningsperiode fram til årsskifte 2009.

Min vurdering er at dette ser ut som en læringsplattform light, selv om Aschehoug antydet at det var mer et tillegg til et LMS. Et nettsøk viste at de er et år forsinket, idet det også ble lansert på fjorårets NKUL, da med lanseringsdato ved skolestart 2007.

Sendinger og opptak fra NKUL 2008

2008-05-07T09:55:00.003+02:00

NKUL 2008 sparkes i gang av Øystein Johannesen fra Kunnskapsdepartementet i dag, 7. mai, kl 14:00. Tittelen på åpningsforedraget er: "De unges medievaner – lærernes utfordringer" - absolutt en aktuell problemstilling for denne bloggen, jevnfør forrige innlegg.

For dem som ikke er så heldige å få være til stede, kan Johannesens, og andre utvalgte foredrag følges i sanntid, eller betraktes i fred og ro når man har anledning.

Kjære Lars Eric, når er det helt topp?

2008-05-05T19:11:00.006+02:00

Trønder-Avisa skriver nok en gang om lærere som er negative til bærbare pc-er; negativt stoff er godt stoff. Jeg har imidlertid lyst til å tipse avisa om noe som er positivt med pc-er, og tror læreren som står fram i artikkelen har mye å komme med i den retning.

Til slutt i artikkelen kan man nemlig lese: "– Mulighetene for differensiering er større med pc, og for en del svakere elever kan pc-en være til stor hjelp. Jeg har muligheten til å vinkle fagstoff på flere måter med pc enn uten, noe som av og til gir en pedagogisk gevinst."

Så kjære Lars Eric: kan du ikke fortelle litt om hvordan du differensierer med pc-en, hvilke faglige vinklinger du gjør, og hvilke pedagogiske gevinster dere får? Jeg syns det er mer interessant enn å høre om konsentrasjonsproblemene, fordi det er mer konstruktivt, og peker framover.

PS
Du kan godt fortelle meg det jeg spør om, selv om du ikke vil ha det i avisa, du kan i så fall bare si fra om det. DS

Lur som en rev?

2008-04-30T17:47:00.006+02:00

La oss si at direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker å radiomerke 50 fjellrever i forskningsøyemed. Det er et stort antall, og naturligvis meget kontroversielt. Hva gjør de? Jo, de foreslår å merke 75 stykker, og på en måte som garantert vekker harme, nemlig ved å operere inn radiosendere i magen på stakkarne. I følge adresseavisen uttalte Det veterinærmedisinske rettsråd allerede i 1997 at metoden "vil medføre fare for at dyrene utsettes for unødig lidelse" (store rovdyr).

Resultat: Dyrevernalliansen, forsøksdyrutvalget og dyrehelsetilsynet reagerer som merra den blinde, og krever andre merkingsmåter. Dette er jo både hårreisende og forkastelig, har jeg gjentatte ganger hørt i nyhetene i dag.

Jeg tror nok ganske sikkert at DN får innvilget søknaden, riktig nok beskåret til 50 individer, og under den klare forutsetning at merkingen skjer med radiohalsbånd. Time will show..

Rakettoppskyting med gutta

2008-04-29T20:58:00.009+02:00

Når man har barn som er interessert i raketter, får man være med på noe morsomt av og til. I dag var det oppskyting, og forventningene var på topp. Fjorårets oppskyting var friskt i minne. Da gikk alt etter planen, og raketten landet trygt i fallskjerm.

Oppskytingen gikk fint, og høyden var omtrent som i fjor. Det kom imidlertid ikke noe "poff" som fortalte at fallskjermen løste seg ut, og raketten akselererte dermed mot bakken, og forsvant med et brak i et lite skogholt .

Etter en kort letefase fant vi restene av den halvannen meter lange raketten, men nå var det bare halefinnene som var synlige over bakken. Det er nok bare finnene og motoren, som er av kraftig stålrør, som har gjenbruksverdi. Ja, og så kanskje fallskjermen da, den tåler litt. Vi for hjem, og gutta dro tilbake med spader for å grave fram restene. Kanskje bygges den opp igjen, de har tross alt gjort det to ganger tidligere. Dette var fjerde forsøk..

Hvor skal elevers, studenters og læreres data lagres?

2008-04-22T10:31:00.007+02:00

Web 2.0-brannen feier gjennom skolens tørre gress, og de som har oppdaget de fantastiske mulighetene, tømmer bensin på. Jeg fikk et spørsmål her om dagen: dere som agiterer for gratis, men kommersielle tjenester (jeg er en av dem), har dere tenkt grundig gjennom om det vi gjør er lurt? Jeg kunne ikke gi noe godt svar, og spørsmålet fikk meg til å reflektere både over web 2.0 og skolenes bruk av læringsplattformer. Vi låser oss i praksis inne, slik Jon Hoem allerede i 2004 skrev om i et blogginnlegg: mer om å male seg inne.

Hvis jeg skal prøve meg på et svar nå, må det i ærlighetens navn bli at det kanskje ikke er så lurt å overgi våre data til kommersielle aktører som enten gjør hva de vil med dem, som Google, eller ikke er i stand til å gjøre det vi ønsker med dem, slik som LMS-leverandørene. Løsningen ville kanskje vært å lage et landsomfattende IKT-system for utdanning, på samme måte som helsevesenet, skatteetaten, NAV og andre etater og vesen har sine systemer?

Farene er imidlertid mange, det er dyrt, og det tar lang tid. NRK MidtNytt meldte 21. april at det papirløse St. Olavs hospital foreløpig er en fiasko. Innenfor utdanning har SANU (Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren) i flere år arbeidet for gjenbruk av digitale læringsressurser i utdanningssektoren, men resultatene har latt vente på seg. At det har gått tregt, er det lett å se fra møtereferatene opp gjennom åra.

Men det er mulig å lære ei lekse av alle skandaler og feilsteg, og både leverandører og bestillere har blitt flinkere med årene. Det er stadig offentlige etater som våger seg frampå, fordi de innser at i vår tid må enhver virksomhet ha et IKT-basert forretningssystem. Sist ute var Statens lånekasse, som i går inngikk en avtale om et nytt saksbehandlersystem verdt 300 millioner.

En rask titt på utdanningsstatistikk fra SSB viser at vi har drøyt en million elever og studenter i Norge. Vil ikke det å lage et system som både dekker opp det administrative, evalueringsmessige, og ikke minst pedagogiske ta lang tid og være utrolig dyrt? Jo, kanskje tar det 5 år, og koster noen hundre millioner, men man kan stille et motspørsmål: hvor mange terrabyte av norske læringsdata vil være spredt rundt omkring i verden om 5 år, utenfor enhver rekkevidde? Behøver vi å bekymre oss for det?

Vil FEIDE (en kode i mitt hode) være svaret? Antakelig ikke, den tar seg bare av identitetsspørsmålet, slik at det blir lettere for brukerne å få tilgang til ulike tjenester på nettet. Utfordringen med datalagring vil fortsatt være tilstede. En student som er ferdig med studiene vil i løpet av sin utdanning ha spredt sine læringsdata på utallige nettsteder og plattformer, mesteparten utenfor rekkevidde, fordi tilgangen er sperret, eller data er slettet.

Kanskje er det slik som NRK Nordland melder, at utdanning er viktigere enn olje? Det hevdes at investering i utdanning gir ti ganger høyere verdiskapning enn å bruke pengene på oljeutvinning utenfor Lofoten. Selv om NRK kanskje har misforstått noe, slik diskusjonen på halen av artikkelen antyder, er det ingen tvil om at å støtte læring vil være viktig. Dagensit.no melder at Norge er en nordisk it-sinke, og det vil nok gjelde innen utdanning også, dersom vi ikke skjerper oss. Med lanseringen av Program for digital kompetanse kom vi opp i teten, men nå vi kan trygt si at glansen har falmet.

Oppdatert den 30/4-08: Standard Norge arrangerer et møte om personvern og læringsteknologi den 26/5.

Krampetrekninger fra forlagene?

2008-04-12T10:36:00.007+02:00

Massachusetts institute of technology har lagt ut lærestoff fra mer enn 1800 av sine kurs under Creative Commons-lisens. Mange har full videodekning av forelesningsrekka i kurset, i tillegg til at det er lagt ut notater, oppgaver og andre ressurser. Kurset 8.02 Electricity and Magnetism har 37 stk. 50-minutters videoforelesninger som kan betraktes med Real One player, eller på Youtube. Når man har en slik åpen tilgang til lærestoffet, og ser på hva prosjektet Hole in the Wall forteller, ser vi at barn og ungdom i den 3. verden får nye muligheter til utdanning.

I vår andedam blir det derfor rart å se at Den Norske Forleggerforening frenetisk prøver å bekjempe NDLA, som arbeider for å gjøre læremidler fritt tilgjengelig på norsk, for norske elever. Forleggerforeningen hevder at å gjøre læremidler gratis tilgjengelig på internett, vil være ødeleggende for mangfoldet i tilbudet av læremidler. Det virker som de benekter at verden er i endring, og krampeaktig klamrer seg til det gamle.

Ikke noe er bedre enn at skolenorge kan fortsette med å bruke 600 millioner pr år på læremidler, men tilbudet til elevene og studentene blir så uendelig mye bedre hvis det meste av dette blir fritt tilgjengelig, slik at hver enkelt kan finne tak i det som han eller hun lærer best med, og slik at det er mulig å vurdere forskjellige meninger fra ulike kilder, ikke bare fra akkurat den ene læreboka som skolen tilfeldigvis har kjøpt inn.

Har skolene en idédrapskultur?

2008-04-10T09:06:00.004+02:00

Mandag til onsdag i uke 15 har jeg tilbragt i Bergen, som deltaker på its learnings 4. brukerkonferanse. - Tenkte egentlig å skrive et referat, men Ingunn har spart meg bryet. Tusen takk Ingunn!

Mitt sterkeste inntrykk: Stig Hjerkinn Haugs foredrag om kreativitet. Hans betraktninger fant gjenklang hos alle: vi lo, applauderte, og innså at: slik er det bare! Hans poeng er at når ting butter i mot, trenger vi nye ideer, slik at vi kan bevege oss et stykke fra det som er mulig å gjøre, mot det som ikke er mulig. Stig hadde noen gode tips til hvordan vi skal klare det:

slutt å opphøy det "alminnelige" som det beste
stopp idéødeleggerne, de som er så "kloke og kritiske"
øv på å ha to motstridende tanker i hodet på en gang
bytt ut "ja, men..." med "ja, og..." som reaksjon på nye idéer
lag idémyldring ut fra krisescenarier
en kultur for endring vokser ut av evnen til å gjennomføre nye tanker i stor hastighet

Det siste punktet treffer mange skoler midt i fleisen. Man resier på personalseminar, jobber med en eller fler store saker, som så - aldri blir satt ut i livet. Så er det på'n igjen om et år eller to. Slikt avler kynisme i organisasjonen, og er en dødslinje for nytenking og utvikling. Men det er dessverre nokså vanlig.

Det skolene kan gjøre for å komme ut av denne onde sirkelen, er å

Ny strategi, plan eller program?

2008-04-04T15:55:00.003+02:00

"Program for digital kompetanse går nå inn i sitt siste år, og jeg vet det er mange som lurer på hva som kommer til å skje nå. Vil Regjeringen satse videre på IKT? Svaret er et utvetydig ja. Da vi utformet Soria Moria-erklæringen for litt over to år siden la vi listen høyt, fordi vi har tro på IKT som et virkemiddel for kvalitet i opplæringa og for inkludering i vid forstand.

Hvordan vi skal satse, dvs hvordan innpakningen skal være – strategi, plan eller program – vil vi komme tilbake til i løpet av første halvdel til neste år."

Ovenstående er sakset fra Lisbet Rugtvedts tale på konferansen "Skolen i digital utvikling", 6/12-2007. "Første halvdel til(?) neste år" er vel nå det, og spørsmålet er hva vi kan vente oss?

Erfaringer fra de siste fire år er: mange festtaler og lite handling. Under Program for digital kompetanse 2004-2008 ble det laget en beskrivelse av tiltak for 2004, deretter ble det stille. Både departement og direktorat famler veldig etter hva de skal gjøre og mene. Det skal derfor bli virkelig interessant å se hva som kommer i løpet av forsommeren. Hvis det blir mer av de gamle forsikringene om at det skal satses, jaggu skal det satses, blir nok flere enn meg skuffet.

Klapp igjen PC-en!

2008-04-04T11:57:00.004+02:00

Nå har til og med en leverandør av en læringsplattform hivd seg på bølgen med begrensing av PC-bruk i klasserommet. Frontersjef Roger Larsen sier i en artikkel på Digi.no at skolen bruker IT helt feil i undervisningen, og at lærerne må kreve at elevene klapper igjen lokket, akkurat som man vil kreve at de klapper igjen papirutgaven av VG.

Alternativet er ifølge Larsen å lage et fellesskap rundt digitale tavler. Det som produseres der, lagres og lastes ned til elevenes PC, slik at de kan ta det med seg og bruke det når de skal gjøre sine hjemmearbeider.

Vel har vi fokusert for ensidig på anskaffelse av bærbare maskiner i skolen, men problemet er ikke at de er der, og brukes til feil ting, problemet er at man ikke har kommet opp med en pedagogikk som utnytter dem bedre. Digitale tavler er flott, men det går faktisk an å bruke dem sammen, og samtidig som elevene bruker sine egne PC-er.

Forøvrig er artikkelen preget av at Digi.no lar seg bruke som mikrofonstativ for en PR-kåt leverandør, som har funnet et utspill som gir en fengende overskrift. To tredjedeler av artikkelen er ren tekstreklame - utrolig at det går an.

Skifte operativsystem?

2008-03-28T20:14:00.004+01:00

Jeg arbeider i Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som konsern har vi standardisert på Microsoft XP som operativsystem, både innen undervisning og administrasjon. Ettersom XP er i en utfasingsprosess hos Microsoft, vurderes om Vista kan være et brukbart alternativ. I første omgang er vi ei gruppe som systematisk sjekker om alle applikasjoner kjører greit under Vista, og om det dukker opp problemer av ulikt slag i daglig bruk. Gruppen skal konkludere om et par uker, etter det er det andre som skal vurdere opplæringsbehov, driftsmessige implikasjoner og økonomi.

Underveis unngår vi ikke at det blir noen diskusjoner om behovet for et skifte. Hvis XP lever noen år til, kan man kanskje hoppe direkte til versjonen etter Vista? Noen har til og med luftet den formastelige tanken at man kan skifte til Linux,og hive ut MS Office i samme slengen. - Men det er nå ikke vårt bord da...

Likevel kunne det være interessant å høre om det er noen som har synspunkter på dette: hvilke fordeler har det, særlig for elever og lærere, å gå over til Vista som operativsystem? Opplever man store overgangsproblemer og opplæringsbehov?

9A halvveis mot mycket väl godkänt?

2008-03-25T23:07:00.006+01:00

Jeg har ikke tilgang til å se svensk TV, men kan likevel følge med på internett i den svenske serien om klasse 9A på Johannesskolan. Det er en av sveriges dårligste skoler, og SVT har laget serien fordi: "Skolfrågan är en av våra viktigaste samhällsfrågor. Med Klass 9A vill vi visa på skolans möjligheter, och samtidigt bidra till att stimulera skoldebatten", som det står i frågor och svar.

Alle lærerne i klasse 9A er byttet ut med "superlærere", og de har som mål å gjøre klassen til en av sveriges tre beste i løpet av et halvt år, 1. termin 2007. Jeg har med interesse sett alle 7 episoder som er sendt til nå. De er tilgjengelige hver tirsdagskveld etter klokken 21:30.

For meg ser det ut som om lærerne i prosjektet

er flinke til å gi elevene utfordringer
legger stor vekt på yrkesorientering, for at elevene skal få en retning for skoleinnsatsen
har stort fokus på karakterer, som et middel for å komme inn på ønsket videregående skole
gjennomfører en lærersentrert undervisning, mange av dem opptrer som en sage on the stage

Noen av foreldrene var i starten skeptiske til det store faglige presset som ble lagt på barna deres, men det ser ut som de etter hvert er mer fornøyd med tingenes tilstand, når de får gode tilbakemeldinger fra skolen, og hører positive ting fra ungene.

Det har blitt større ro i klassen, men det er verdt å merke seg at undervisningen ofte foregår i små grupper, fordi elevene har muligheter til å velge blant mange ulike fag. Det er vel også slik at det ikke er mulig å observere en ting uten å endre på den. Hvor påvirket er elevene egentlig av all viraken rundt dem? I hvert program blir vi bedre kjent med en eller to elever, og det er ganske private forhold som eksponeres. Hvordan påvirker dette dem på kort og lang sikt skal tro?

En spesiell interesse for meg har vært å finne ut hvordan superlærerne benytter IKT, men på det området har jeg blitt skuffet, fordi det ser ut til å være nesten fraværende. Det nevnes at noen av elevene skriver norskoppgaver på pc, noen har laget presentasjoner som "redovisning", og et par av lærerne har brukt videokanon i timene. Informasjonssøk, kildekritikk, kreativ bruk av IKT og så videre har derimot manglet. Jeg følger med i spenning på de siste 6 episodene, for om mulig å fange opp noen glupe idéer.

Forrige blogginnlegg om samme sak.

NDLA-kurs for lærere på Hell, den 13- og 14. mars 2008

2008-03-15T00:57:00.005+01:00

I rekken av kurs for lærere, som holdes over hele landet, innledet Jarle Ragnar Meløy og Tommy Nordeng fra Firmaet Cerpus samlinga på Hell, der drøyt 50 lærere fra Nord- og Sør-Trøndelag i to dager fikk høre om NDLA, digitale læringsressurser og digitale verktøy.

Cerpus AS er leid inn som rådgivende firma for NDLA, blant annet fordi de er eksperter på emnekart, som er et sentralt verktøy for organiseringen av innholdet. Alt lærestoff på NDLA skal være relatert til læreplanmål. Dette fungerer slik at når man har navigert seg fram til noe fagstoff, ser man samtidig de tilknyttede læreplanmål. Tilsvarende, hvis man klikker på et læreplanmål, får man oversikt over alt fagstoff, forsøk og oppgaver som er knyttet til det.

Arne Olav Nygård og Leif Harboe sto for innholdet på resten av første dag, og Nygård innledet: ”Hvis lærere og elever i løpet av 20 minutter ikke skjønner hvordan et Web 2.0-verktøy fungerer, og hva det kan brukes til, er det ubrukelig!” Han fortsatt med å gi en del eksempler på hvilket forhold dagens ungdom har til tekstproduksjon, og stilte spørsmålet: ”Har skolen en for litterær tilnærming til leseferdigheter?” Det viser seg at mange elever som ikke definerer seg selv som lesende og skrivende personer leser enormt mye på nettet, og de skriver også mye, gjerne i ulik kode: nært talespråk med venner, på engelsk i internasjonale diskusjonsgrupper, og på bokmål med norske vokseneksperter.

Av de verktøyene som ble vist, var det nok Google documents, Scrapbook og Delicious som vakte mest oppmerksomhet, men også ting som Diigo, Jumpcut, Photostory, RSS-lesere og blogging ble oppfattet som nyttige. Harboe viste også hvordan programmet Markin kunne brukes til å gi skriftlige tilbakemeldinger til elevene en bedre, og jevnere kvalitet.

Faginnholdet i norsk på NDLA ble gjennomgått av de tidligere nevnte, i tillegg gikk Kristin Bøhle, fra naturfagsredaksjonen, og Agnes Brønstad, redaktør for Helse- og sosialfagredaksjonen gjennom sine nettsteder mer i detalj.

På dag 2 var det også satt av tid til utprøving av ressursene, og det ble diskutert hvordan deltakerne kunne arbeide med spredning av nyervervede kunnskaper og ferdigheter i eget fylke og på egen skole. Deltakerne gjennomførte en evaluering av NDLA-fagene, og deres erfaringer blir offentliggjort på NDLAs nettsted. Under diskusjonen om spredningsarbeidet, ble det tydelig at skolene tenkte å gjøre dette på ulike måter. I Sør-Trøndelag var det en ressursgruppe som var øremerket for opplæring innen IKT, og de var interessert i bestillinger fra skolene. Likevel trodde de ikke at det vil bli så mange forespørsler, og innså at de måtte lage et eller annet ferdig opplegg som de tilbyr som en pakke til skolene.

Fylkesutdanningssjef Marit Schønberg avrundet det hele, og oppfordret alle til å ta med seg inntrykkene tilbake til sine respektive skoler. Hun kunne fortelle at hun hadde bedt alle rektorer i Nord-Trøndelag om å gi kursdeltakerne armslag til å spre budskapet. I tillegg er målsettingen at i tillegg alle faglige nettverk i fylket skal ha en person med god IKT-kompetanse.

RSS er en informasjonsTURBO!

2008-03-06T13:32:00.007+01:00

I boka "The world is flat", viser Thomas Friedman at mer og mer av den teknologien verden bygger på, og består av, er informasjonsteknologi. Han hevder videre at det som skiller tradisjonell teknologi fra informasjonsteknologi, er at mens veksten hos førstnevnte har vært lineær, er den for informasjonsteknologien eksponentiell (konf. Moores lov).
Det er denne utrolige endringshastigheten som får mange framtidsforskere til å tro at vi i løpet av et par ti-år vil ha datamaskiner som er mer intelligente enn oss selv, at vi har materialer som er mye lettere og sterkere enn de vi benytter i dag, og at solcelleteknologien er mange ganger mer effektiv.

Mye av årsaken til denne utviklingen ligger i bruken av internett. Det har gjort samarbeid og informasjonsspredning mye enklere og raskere enn tidligere, ved at det som publiseres er potensielt tilgjengelig for hele verden samtidig, i det øyeblikk det publiseres. Dermed får man ikke den forsinkelsen av informasjonen som man hadde tidligere. Inntil ca. 1995 var konferanser og trykte forskningsrapporter vanlige kilder til forskningsnytt, mens internett nå i stor grad har tatt over.

En teknologi som ytterligere får opp farten i utviklingen er RSS, som sørger for at aktuell informasjon når interesserte mottakere i ekspressfart. RSS kan kalles motorolje eller katalysator, men hvis man først skal sammenlikne med bilteknologi, vil jeg si det slik: RSS er for informasjonsspredningen i verden det samme som en turbo(lader) er for en motor - effekten blir større, og farten øker. Jeg tror dette innebærer at utviklingen kommer til å gå ennå raskere enn mange til nå har trodd, særlig innenfor prosessorutvikling, bioteknologi, nanoteknologi og hjerneforskning.

Oppdatert 28/3-08: Innmatingen av innlegg til Bloglines har stoppet opp, og siden dette innlegget var det siste som ble vist, har jeg gjort en endring på ovenstående bilde, i håp om at årsaken lå her. Bildet var opprinnelig hotlinked, og framsto veldig stort i Bloglines, i tillegg til at det [skamme seg] ikke er bra å stjele båndbredde fra andre [skamme seg].

84 % NRK, ikke 47.

2008-03-06T08:46:00.005+01:00

NRK dagsnytt meldte kl 07:00 i dag morges at det er mye dyrere for kvinner enn for menn å få uføreforsikring. Som et eksempel nevnte de at en kvinne på 32 år betalte kr 4800.-, mens en mann på samme alder slapp unna med kr 2600.-, en forskjell på 46 % ble det sagt. Klokken 07:30 var ordlyden at en kvinne måtte betale opptil 47 % mer enn en mann, samtidig som det gikk fram at dette var dobbelt så mye som en mann måtte ut med. Det korrekte må etter mitt skjønn være at kvinner må betale opptil 84 % mer enn menn, og nå ser jeg at webutgaven har fått saker og ting på plass :-)

Matematikk (og norsk) er ikke enkelt, og media har i det siste hudflettet norsk skole for manglende evne til å lære barna den edle kunst. At vi mislykkes, det får vi stadig påminnelser om, både direkte og indirekte, gjennom media. NRK surrer stadig med uttrykkene, "sammenlignet med", "større/mindre enn" (hvor det viktige ordet "enn" forøvrig ofte mangler), "halvparten/dobbelt så stor", og så prosent da naturligvis. Skolen har tydeligvis en stor og viktig oppgave å gjøre, kanskje i første rekke gjennom voksenopplæring av journalister?

Hurtigoppdatering: kl 09:00 har dagsnytt kuttet alle prosentberegninger, men har nå lansert det finurlige uttrykket: ".. nesten dobbelt så mye mer."

Læreplan for digital kompetanse VG1

2008-03-04T21:39:00.004+01:00

Etter hvert som erfaringene med bruk av pc i videreående skole bygger seg opp, ser vi at elevene kanskje ikke kan akkurat det vi trodde de skulle kunne når de kommer til oss. Det er et behov for "digital innskoling", og oppfølging utover i skoleåret for at elevene skal få optimal nytte av IKT som et læringsverktøy.

Det foreligger ikke noen fagplan for digital kompetanse, og det føles på mange måter som et savn. Inspirert av blant annet Leif Harbos plan for norsk "VG1 - utkast årsplan" har jeg startet på et utkast til fagplan for digital kompetanse i VG1, selv om det kanskje kunne stått VGS.

Dokumentet er laget i Google Docs, og hvis det er noen som vil ha skriverettigheter, kan de bare si fra.

Patent på læringsplattformer?

2008-02-26T08:46:00.010+01:00

I USA er det utrolig hva man kan ta patent på, og heller ingen grenser, ser det ut til. Søndag leste jeg at IBM ønsker å ta patent på et system som gir refusjon ved venting, om det nå er på en restaurant eller andre steder. Det er meget aktuelt for NSB akkurat nå, på grunn av de store forsinkelsene de opplever. NRK Dagsnytt melder i dag at Samferdselsdepartementet ber Jernbaneverket og NSB å vurdere om det skal lages et system for erstatning når tog innstilles eller er forsinket. De må bare være klar over at de kan ende opp med å betale royalty til IBM...

I 2006 ble det kjent at Blackboard hadde fått patent på læringsplattformer. Det virker jo ganske latterlig, og i bloggen e-Literate beskrives dette som et patent på: "..pretty much anything remotely related to learning management systems."

Det virker jo rart, og ingen trodde vel egentlig at det skulle være mulig å håndheve et patent på måter å samarbeide på over internett, og som var blitt utviklet gjennom 10-år. Men i dag melder Slashdot at Blackboard faktisk har vunnet fram med et krav mot konkurrenten Desire2Learn, slik at de må stoppe salget av sin plattform i USA. Jeg sier bare: Fronter og its learning, pass dere, nå kommer storebror og tar dere!

Oppdatert 5/3-08: Blackboard's patent win shocks D2L

Svensk IT-satsing i skolen

2008-02-25T14:49:00.005+01:00

Det har ofte blitt hevdet at Sverige ligger etter oss når det gjelder IKT-satsing i skoleverket, men i de siste par årene har de laget mange bra ressurser for skoleledere, lærere og elever. Det som er litt typisk svensk, er at de har en jordnær tilnærmingsmåte til temaet: det som lages skal være nyttigt.

Jeg har særlig blitt imponert over Myndigheten för skolutveckling, som er det svenske motstykket til Utdanning.no og Skolenettet.no. Skolutveckling har flere nettsteder, og i det siste har de tydeligvis tatt en gjennomgang av innholdet av de ulike delene, og blitt enige en arbeids- og innholdsdeling mellom dem. Det er vel verdt å klikke seg gjennom noen av nettstedene! Legg særlig merke til alle de nyttige veiledningene og kursene.

I samme slengen passer det også å nevne Den digitala verktygslådan, som er en del av de pedagogiske ressursene fra Folkbindningsnätet.

Svensk skoleforsøk som TV-serie

2008-02-19T17:47:00.006+01:00

Lillegården kompetansesenter forteller om en "jättedårlig" svensk 9.-klasse som har fått et helt nytt sett med premielærere, som skal gjøre dem til en av de tre beste avgangskull i landet. Samtidig lager Sveriges Televisjon en serie i 13 deler om eksperimentet. Serien kan sees på web-tv.

(Dog kan en rask gjennomlesing av diskusjonsforumet på svt tyde på at elevene kanskje ikke har så stort behov for redning som det gis inntrykk av i serien.)

Diskusjon om vrøvl

2008-02-13T21:48:00.005+01:00

Bør vi vende tilbake til den ”gamle” skolen, der en lektor er en lektor, og læring er en ensom og hard aktivitet som definitivt gir et målbart resultat?

Den ærverdige gamle mannen, Alfred Oftedal Telhaug, skriver om ”Pedagogikkens fall” i Morgenbladet den 8. feb. Han hevder at han selv, og den gamle garde av de ”grå, magre lektorene med deres lidenskap for egne fag” nå har fått sin revansj over SV-pedagogikken, der satsing på trivsel, og ansvar for egen læring har ført til forfall, mye på grunn av ettergivenhet og slapphet i systemet. ”De grå” har stundom skrevet brev til Oftedal Telhaug, og klaget over forfallet i skolen, og ”især det konstruktivistiske vrøvlet” (min utheving).

Både Oftedal Telhaug og ”de grå” kan ha rett i mye av kritikken av de siste tiårs skoledrift, men det kan like gjerne komme av at de gode hensiktene ikke har blitt fulgt opp, eller rett og slett sabotert. De før nevnte er imidlertid helt på jordet når det gjelder hva som er oppskriften for en framtidig skole. Vi kan ikke gå tilbake til noe gammelt, når framtiden er digital. Vi kommer ikke utenom å diskutere IKT i skolen, og derfor er det påfallende at Oftedal Telhaug ikke er inne på det temaet i sin artikkel. Digitaliseringen av samfunnet innebærer noe helt nytt og revolusjonerende for oss alle, og vi er nødt til å inkorporere det i skolen. At panikkslagne, retningsville politikere blir med i ropet på gamle løsninger, gjør ikke forslagene noe riktigere, og det er ingen grunn til å være beroliget på nasjonens vegne, dersom Oftedal Telhaug og hans meningsfeller skal få stake opp en ”ny” skolekurs.

Problemet i dag er at så få av de som bestemmer i skolen har peiling på hvilke muligheter som ligger i IKT-mediet, og hvor avanserte databrukere mange unge er. Oftedal Telhaug sier i sin konklusjon at ”alt seriøst faglig arbeid er en dypt ensom sak”, og med det mener han vel at den enkelte må sette seg ned i ro og slite seg fram til en forståelse. Av og til kan det være riktig, men i stadig større grad er det tvert i mot samarbeid som er nøkkelen til framtidig suksess for nasjonen Norge. Den teknologiske utviklingen skjer fort, samtidig som ting er komplisert. Hvis en oppgave krever et årsverk, er det ikke sikkert man har tid til å la en eller to personer fordype seg i den i et halvt eller et år, den krever at et team på 15 stykker løser den i løpet av en måned. Det innebærer at det er den samordnede hjernekraften i en bedrift som avgjør om den overlever eller ikke, derfor trenger man ansatte som er trent i samarbeid.

Det ”samarbeidet” som ofte har vært drevet i skolen, med lærere som satte i gang prosjektarbeid etter å ha sett en video om emnet, kan kalles kvasipedagogikk. Resultatene var ofte faglig grunne, og læringsutbyttet minimalt. I den grad IKT ble brukt, var det ofte med Internett som ukritisk klipparkiv, og til produksjon av overlessede presentasjoner. Feilen lå imidlertid verken i metoden eller verktøyene, men i måten de ble brukt på, det manglende fokuset på læringsmålene, og mangelen på faglige krav fra lærerne. Vi må i større grad premiere de som er flinke, og gi dem utviklingsmuligheter, fordi det er de som vil danne ”the cutting edge” i de bedriftene som i framtida skal delta i en global konkurranse.

Jeg mener at vi i større grad må lære av våre flinkeste unge. Mange av dem jobber på fritida med tema de brenner for, gjennom prosjekter på internett. Da setter de gjerne opp et fillager på en eller annen internettserver, for versjonskontroll av dokumenter. De har på forhånd valgt system, etter inngående diskusjoner om fordeler og ulemper med de ulike versjonskontrollsystemer. Deretter kan de starte samproduksjon, vel vitende om at de arbeider effektivt, og alltid med siste versjon. De fleste av ”de grå” vet knapt hva dette går ut på, og i den grad de produserer felles dokumenter, sender de dem fram og tilbake (som de fleste andre av oss), med den vanlige forvirringen om hva som er siste versjon, og om alle endringer har kommet med.

Ungdom bruker som regel open source-verktøy, og mange er godt inne i operativsystemet Linux. Funksjonaliteten i verktøyene er ofte mye mer avansert enn i de e-læringssystemene som skolene kjøper inn i dyre dommer, men som har et brukergrensesnitt som er så pass enkelt at lærere kan benytte det. (I rettferdighetens navn så må det naturligvis være enkelt, fordi alle lærere skal benytte det, og fordi ikke alle elever er så avanserte brukere som de jeg har nevnt.) Poenget er imidlertid at vi må få inn arbeidsmetoder fra ungdomsarenaen i undervisningen, hvis vi raskt skal komme framover på dette feltet, og hvis vi som nasjon skal hevde oss i konkurransen.

Det må også nevnes at på tross av at mange unge er avanserte brukere, mangler de ofte helhetsforståelse, har store hull i kunnskapen, og de misforstår ting. Det er stor forskjell på de beste elevene, og majoriteten av ungdommene. Søking og vurdering av stoff blir i framtida kritiske egenskaper, og opplæring i dette må prioriteres. Vi har sannelig bruk for flinke fagfolk i skolen, men lærerne må først lære seg å bruke internett og digitale verktøy. Noen er allerede avanserte forløpere, stadig på jakt etter IKT-verktøy som kan gi læringsgevinster, samt nettsteder med godt faginnhold. Ledelsen i skolene må vite å hegne om disse personene, og å bruke deres kompetanse for alt den er verdt.

Jeg vil til slutt vende tilbake til uthevingen i første avsnitt: ”især det konstruktivistiske vrøvlet”. . Jeg mener at det er her Oftedal Telhaug bommer totalt: konstruktivisme er ikke vrøvl! Som jeg har vist, er Norge fullt av ungdommer som bygger egen kunnskap i en rasende fart, og som har tilgang til medlærende som hurtig kan indikere om kunnskapen er riktig, eller de kan umiddelbart teste om det de har laget holder mål. Det dagens ungdom holder på med, er konstruktivisme i praksis, og mange av dem er veldig gode, ja profesjonelle på sine områder. De suger til seg kunnskap fra ulike kilder på nettet, de er flinke til å finne akkurat det de trenger, og til å vurdere om kvaliteten på stoffet er god nok. De produserer programvare, blogginnlegg, diskusjonsinnlegg, videoer, musikk, og så videre. Og ikke minst, og delvis til stor forargelse: de planlegger strategi og samhandling i dataspill. I den grad skolen inspirerer dem, lager de også besvarelser som brukes i fagene, men ofte er kravene der så lave at de ikke orker å levere særlig mye innsats; det blir gjerne et pliktmessig venstrehåndsarbeid. Hvis vi derimot får utnyttet dette potensialet, kombinerer det med store faglige krav, og honorerer resultater som har god kvalitet, tror jeg vi kan overvinne ”den menneskelige dovenskapen”, som Oftedal Telhaug mener vi må ha med i regnestykket.

Innlegget er sendt som et debattinnlegg til Morgenbladet, så vi får se om de tar det inn.

Hva trenger vi å kunne om IKT?

2008-02-12T09:51:00.000+01:00

Ovenstående spørsmål dukker opp igjen og igjen - hva trenger vi å kunne for å være digitalt kompetente? Hva må elevene og hva må lærerne kunne om IKT? Like ofte som spørsmålet dukker opp, like ofte kommer det nye svar, fordi teknologien skifter fortere enn de fleste kan følge med.

På bloggen "dangerously irrelevant" har Justin Medved og Dennis Harter gjort et forsøk på å lage en pensumoversikt som skal kunne stå seg noen år. De har rett og slett formulert fem spørsmål. Selv om de gir ulike svar alt ettersom når de stiles, og hvem som stiller dem, vil de kunne være en rettesnor for hva man bør kunne for å være digitalt kompetent. Oversatt lyder de omtrent slik:

Hvordan kan du vite om informasjon er pålitelig?
Hvordan kan du kommunisere effektivt?
Hva betyr det å være en global innbygger?
Hvordan lærer du best?
Hvordan kan du være trygg på nettet?

Spørsmålene kan absolutt være nyttige også for norske forhold. Garantert er det i alle fall at diskusjonen kommer opp når vi får inn et nytt kull i VG1 til høsten - hva må vi sørge for at de kan?

På tide å snu!

2008-02-08T13:07:00.000+01:00

Nyere forskning viser at det er all grunn til å være skeptisk til pc i skolen. Den forstyrrer, drukner, ødelegger og hemmer undervisningen, og skaper panikk, kaos og tvil. Den er umulig å bruke fornuftig og elevene vil helst slippe den, fordi den bare fører til trøbbel og juks. Dessuten blir pc-en misbrukt, og skaper ulovlig forskjellsbehandling. Elevene sitter igjen som idioter etter en bortkastet skolegang. Vi må ikke nøle med å sperre den ute fra klasserommet.

Kilde: artikkelarkivet hos Norsk Lektorlag (søk på "pc").

"Til alle brukere"

2008-02-06T19:50:00.000+01:00

Hvorfor er det slik at det er mye større toleranse for tulle-e-post i en organisasjon enn meldinger som tar opp ting til diskusjon på en skikkelig måte?

La oss si at vi har en organisasjon X, som jevnlig oversvømmes av intetsigenede eller "humor"-mail til alle brukere eller store grupper. Ledelsen lar slikt passere, selv om det står i IKT-reglementet at det ikke skal forekomme. Så kommer en seriøs mail som tar opp et hett tema, og da blir det ofte en umiddelbar reaksjon fra høyere hold om at dette ikke er lov, slik dette eksemplet viser:

Fra en administrativ saksbehandler til alle brukere:
Organisasjon X har nå utarbeidet rutiner for hvordan varsling skal skje i vår virksomhet. Det foreligger også en rutinebeskrivelse på hvordan en leder skal saksbehandle varsling.

Rutinene er blitt behandlet i hovedarbeidsmiljøutvalget, administrasjonsutvalget og i X-rådet Vi oppfordrer alle til å lese gjennom og gjøre seg kjent med rutinene.

Fra en ansatt i organisasjon X til alle brukere:
ADVARSEL!
Jeg vil advare dere som sitter med tanker om å skulle benytte dere av denne varslingsordningen med fare for å bli sittende igjen med svarteper selv. Så fremt det ikke finnes noen ”advokat” for den enkelte som ønsker/føler for å benytte dette dokumentet, vil han/hun stå helt alene og måtte forsvare seg i stede for å bli rettferdig behandlet. Den respekt du tror du har i systemet vil raskt bli redusert til noe helt annet.

Organsiasjon X har gjennom mange år jobbet ut dokumenter som skal ivareta og beskytte grupper og enkeltindivider som kommer i etisk/moralsk konflikt med kolleger, sjefer og systemet. Det viser seg alt for ofte, når systemet blir utfordret ved at enkeltindivider sier fra, er dette et dokument som ligger i noens skuffer og ikke brukt slik intensjonen legger opp til. Dette til tross for at alle slike dokumenter har sin gjennomgang i de ordinære møteplasser hvor arbeidsgiver og arbeidstaker er representert.

Det er ikke bare å utarbeide slike dokumenter og legge det ut på intranettet i den tro at da kan ”produsentene” lene seg tilbake og stole på at ansatte som varsler vil bli beskyttet og ivaretatt uansett om varslingen er berettiget eller ikke.

Inntil det motsatte er bevisst skal en trå varsomt og ha en fullmektig til hjelp når trykket øker på den som drister seg til å varsle og blir sittende med bevisbyrden. Arbeidstakerorganisasjonenes tillitsvalgte er heller ikke skolert og sitter ofte alt for tett opp til de arbeidsgiverrepresentantene som har ansvaret for slike prosesser. Veien kan bli kort til rettssalen med den belasting dette medfører.

Fra stabssjefen i organisasjon X til alle brukere:
Dere har alle mottatt en mail med overskriften ADVARSEL! , der ansatte i organisasjon X advares mot å varsle.

De rutiner for varsling og saksbehandling av varsel som nå er sendt ut, er vedtatt av X-rådet. X-rådet mener at gode rutiner vil gjøre det enklere for ansatte å varsle om kritikkverdige forhold som de ikke får brakt fram på annen måte.

Den administrative ledelsen i organisasjon X har samme syn.

Vi er alle opptatt av at vi har ytringsfrihet i vårt land. Vi ser det likevel ikke som tjenlig at enkeltansatte benytter seg av mailsystemet til slik kommunikasjon. Det tar vi avstand fra.

Så langt dette eksemplet. Bloggen min kunne godt vært et sted der diskusjonen kunne føres, men jeg kan ikke akkurat sende melding til alle brukere med adressen hit :-)

Lærebøker, IKT og vitalisering

2008-01-27T16:30:00.000+01:00

Venke Vik fra Nordland fylkeskommune har en meget god artikkel på NDLAs prosjektweb, om produksjon og bruk av digitale læremidler. Jeg har stor tro på NDLA-modellen, mens mange rynker på nesen av tiltaket, med kommentarer som: "Det brukes enormt mye penger", og "Det er ikke mye de har fått til så langt."

Til kritikerne vil jeg bare si to ting: 1: pengebruken er en dråpe i forhold til det som årlig blir spadd ut til forlagene. 2: for å se hva som er oppnådd til nå, kan man bla seg gjennom innholdet i de tre fagene norsk, naturfag og helse- og sosialfag på NDLA. Det er på ingen måte lite som har blitt gjort tilgjengelig så langt!

Et av hovedbudskapene til Venke Vik er at innføring av gratis læremidler betyr at elevene ikke lenger kan bearbeide tekstene i lærebøkene som de selv vil (understreking, kommentering osv), fordi lånte bøker skal leveres feilfrie tilbake. I digitale tekster derimot, kan man enkelt bearbeide tekstene, men her støter man ifølge Vik på et dilemma: "Opphavsrettighetene blir brukt som argument for å hindre understreking av tekst, skriving i tekst, kopiering av tekst osv. Den arbeidsformen som aksepteres i det analoge formatet (bare ikke i utlånsbøker), er plutselig ikke stuereint i det digitale formatet."

Hun peker også på at lærerne må bli profesjonelle i bruk av digitale læremidler ved å alminneliggjøre IKT i skolen, slik at det digitale blir "like usynlig og like til stede som tavla i læringsarbeidet".

Frank Emil Moen sier i en kommentar til artikkelen: "Flertallet av læremiddelforfattere forlagene benytter seg av jobber allerede i fylkeskommunene. Det er ikke tvil om at vi har et stort potensial innenfor egne rekker."

Dette er det grunn til å merke seg, slik at lærerne kvitter seg med det noe underdanige forholdet de har til lærebøker. De er skrevet av kolleger, og veldig mange lærere har samme, eller bedre forutsetninger for å prestere like gode ting. Dette kan de etter hvert gjøre gjennom "lag 2" på NDLA, når den funksjonen kommer i drift.

Inntil lag 2 er på lufta er det mulig å starte publiseringen ved å skrive egen blogg, selv om få lærere gjør dette i dag. Skrivesperren er på mange måter en gåte, men jeg tror Janteloven har mye av skylda for at det er mer akseptert å skrive referat fra den lokale runden med pubquiz, (der lærerlag ofte kniver om ledelsen, kunnskapsrike som de er), enn om et faglig tema. Å produsere en fagartikkel er skummelt, fordi man da blir vurdert ut fra sin intellektuelle integritet, og fordi man føler at man må være sikker, ned til siste komma, på at innholdet er korrekt. Jeg håper og tror ikke at det er slik at lærere ikke skriver fordi man: ”..sluttet å skrive da man satte punktum for hovedoppgaven i 1987.” ( Fra bloggen til Leif Harboe.)

DNA og copyright

2008-01-17T14:15:00.001+01:00

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg at "noen" (utenomjordiske) kanskje allerede har patent på vårt DNA, uten at det ennå har kommet noe bevis i den retning :-) Et amerikansk selskap, DNA Copyright Institute, ønsker imidlertid å hjelpe enkeltpersoner til å ta patent på eget DNA. De har satt sammen forskjellige tilbud, blant annet Personal Package 1, som etter analyse av en vevsprøve gir kunden et sertifikat for hans/hennes DNA-profil. Selskapet sier at enhver kopiering av dette DNA-et vil være en krenkelse av eierens rettigheter. De er kanskje forsiktige med å si at eieren får copyright på sitt DNA, fordi U.S Copyright Office uoffisielt sier: "Copyright does not protect a person's DNA because it is not an original work of authorship."

Noe som imidlertid kan bli gjenstand for patentsøknader og copyrighting er kunstig framstilt DNA. En gruppe ved California Institute of Technology hevder at de kan programmere og bygge akkurat den DNA-kombinasjonen de ønsker. De sier "målet om å bli i stand til å programmere biokjemiske reaksjoner like presist og lett som datamaskiner behandler tall og tekst, har kommet et stort steg nærmere." De mener å kunne spesifisere en DNA-sekvens med en bestemt form og funksjon, og så "kjøre" et molekylært program som bygger den i et reagensglass. For eksempel har de laget en DNA-bit som "går" langs en annen streng av DNA.

Utviklingen innen bio- og nanoteknologi går med stormskritt, og den stakkars realfaglærer som ønsker å følge med, men som ikke er tilhenger av internett, kommer ikke særlig langt. - Det er kanskje en ide å prøve å lære sammen med sine elever?

Kilde: Kurzweilai.net
Bildet er hentet fra flickr.com, og er tatt av gravitywave

Oppdatert 1/10-08: DNA Graffitti

Hovmesteren

2008-01-16T18:47:00.000+01:00

Eksempel på digital historiefortelling: nå er det så lenge siden lillejulaften at vi tåler en reprise av av det som noen ser på som årets høydepunkt.

Satsinga på IKT-pedagogikk må ikke kveles av bakstreverne!

2008-01-04T14:02:00.000+01:00

Fokus på skole har vært overveldende de siste par måneder, statsministeren viet for eksempel en tredjedel av sin nyttårstale til emnet. Det er imidlertid påfallende hvor fraværende begrepene ”IKT” og ”digital” har vært i debatten. I den grad det har vært nevnt, har det vært som et av de mange forstyrrende elementene de siste årene, fordi det har vært in: ”Man må jo følge med i tiden, må vite.” De to siste ordene er betegnende for holdningen til en del skolefolk som nettopp ikke følger med i tiden.

Det som har blitt trukket fram som aktuelle tiltak for å få Norge oppover på PISA-rankingen, og andre skolemålinger, har særlig vært:

lærerne må få tilbake sin autoritet, og kunne styre læringen mye sterkere
undervisningen i lesing, skriving og regning må styrkes
kunnskapsnivået må jevnlig sjekkes gjennom nasjonale tester
lærerlønninger må opp, eventuelt differensieres
lærerutdanningen må bedres, og etterutdanning av lærere må økes
elevene må få mer undervisningstid, og tiden må utnyttes bedre
skolen må få fastere struktur, og bruk av klasserom og organisering i klasser må tilbake
foreldrene må ta større del i opplæringen

Hvis man går inn i og ser på de foreslåtte tiltakene, ser man at mange av dem er fornuftige, mens andre er bakstreverske. Hva som er hva, ser man når setter dem inn i en sammenheng med bruk av IKT. Det som må til er nemlig at det i alle sammenhenger blir snakket og tenkt i retning av digitale løsninger, fordi det er det som er den ene sammenbindende faktoren som blant annet kan være med og gi oss den strukturen det ropes etter.

Digitale systemer og ressurser som støtter læring har vært tilgjengelige lenge nå, men lederne i skolen vet ofte for lite om dem, eller de er for svake til å sette inn krav om obligatorisk bruk, samtidig som lærerne jevnt over kan for lite. I videregående skole søker alle elever elektronisk om inntak, alle skal gjennomføre nasjonale prøver på nett, og alle får et elektronisk behandlet vitnemål når de er ferdige, men til nå har det vært lærerens valg av metode som har avgjort om elevene får bruke pc i læringsarbeidet, og slik kan det ikke fortsette.

IKT må derfor høyt opp på dagsorden i skolen igjen, slik at vi kan få en fornyet styrke, og retning på satsingen. Statssekretær Lisbet Rugtvedt holdt en tale på konferansen "Skolen i digital utvikling" den 6. desember 2007, der hun blant annet sa: ”Vil Regjeringen satse videre på IKT? Svaret er et utvetydig ja. … Hvordan vi skal satse, dvs. hvordan innpakningen skal være – strategi, plan eller program – vil vi komme tilbake til i løpet av første halvdel til neste år.”

Jeg tror det blir en stormfull vår, der kampen mellom gammel og ny pedagogikk kommer til å rase på mange fronter, og da forhåpentligvis i åpent lende, slik at det er mulig å diskutere både premisser og konklusjoner!

Fjern kjeppene i NDLA-hjulene!

2007-12-22T18:26:00.000+01:00

Kunnskapsdepartementet har i en kort e-post meddelt NDLA at de får midler til videreføring av påbegynte fag, men ikke til utvikling av nye, slik det har vært planlagt.

Man kan undres: har ikke Kunnskapsdepartementet evnen til å ta inn over seg de problemene vi sliter med i skolen? Har de ikke lært noe av den forsmedelige forestillingen i høst, da manglende læremidler fullstendig blottstilte deres sviktende planleggingsevne, og som var medvirkende til at Djupedal gikk av som undervisningsminister? Eller er det slik at rapporten fra konsulentfirmaet Econ-Pöyry var godt tilpasset byråkratiske reseptorer, uimottakelige for vanlig sunn fornuft, fordi de er blendet av det overordnede mantra: et velfungerende marked for digitale læremidler?

Jeg vil minne om at også NDLA måtte tåle mye kritikk for sein levering, i og med at fagene ikke var tilgjengelige 1.september, men det skyldtes i all hovedsak sein saksbehandling og bevilgning fra KD. Frank E. Moen trekker fram følgende forhold:

Anbudsrunde og kjøp kunne først gjøres i løpet av sommeren
De var ikke i en posisjon der de kunne bestemme omfang, utforming og fremdrift i tilgangstjenestene.

Vi må ikke komme i samme situasjon en gang til! Hvis KD likevel skulle besinne seg, og gå videre med planene for engelsk, kroppsøving og samfunnsfag, må det skje raskt. De har gjennom ren maktbruk skaffet seg kontroll både over finansiering og tilgang til dette prosjektet, men de skal huske at med makt følger ansvar. Hvis den korte meldinga som kom i går ikke øyeblikkelig blir erstattet av en konstruktiv framdriftsplan, tror jeg at tida er moden for at fylkene må se bort fra om de får statlig støtte eller ikke, og selv ta kontrollen over framdrift og innhold. Det er kanskje drastisk, men det er en del ting som taler for det:

fylkene vil uansett sitte med regninga, når de statlige midlene til læremidler etter all sannsynlighet tørker ut om et par år
de millionene som staten bevilger til NDLA er lite i forhold til det det koster å drive de videregående skolene, så fylkene har et handlingsrom
samordnet utvikling og innkjøp er kostnadseffektivt, noe som naturligvis er den egentlige årsaken til alt bråket: fylkene trenger ikke å bruke så uforskammet mye penger til læremidler på denne måten
fylkene kan få full kontroll over utviklingsprosessen, og slipper dermed å komme i tidsnød hvert år

Delte meninger om pc-er i skolen

2007-12-19T20:31:00.000+01:00

Frank Emil Moen, utviklingsleder i NDLA, sier i en diskusjon med Rolf Baltzersen: "Og så er jeg personlig overbevist om at det nå er på høy tid å forlate diskusjonen rundt hvorvidt elevene skal ha gjennomgående tilgang til PC-er og internett (etter mitt syn en selvfølge) - til en diskusjon rundt elevenes produksjon, faglige krav, sluttvurdering, didaktikk, læremidlenes utforming og skolens organisering - hvor IKT og digitale læremidler er like naturlig som det penn, papir og bøker har vært det i århundrer."

Jon Severud, Leder for seksjon videregåande opplæring i Utdanningsforbundet i Hordaland, har tydeligvis en annen mening. Han kommer med følgende utsagn i innspillet Yes Minister! : "Pc-er til elevene? Digitaliserte skoler i andre land tar dem i stigende grad ut av undervisningen."

Det forbauser meg stadig hvor ulike konklusjoner forskjellige mennesker havner på. Frank Emil Moen kjenner jeg litt til fra før. Han er forfatter til Dyreliv i havet, lærer på Dalane vgs, og som nevnt en sentral aktør i NDLA. Jon Severud kjenner jeg ikke, men i løpet av en halvtimes tid har jeg funnet ut at han er lærer, forfatter, og nå altså i Utdanningsforbundet i Hordaland. En rask googling førte meg til et intervju med ham i Sånn er livet, NRK P2, 24. februar 2003.

Personlig er jeg på linje med Moen: pc-ene har kommet for å bli, spørsmålet er bare hvordan vi benytter dem. Det forbauser meg litt at ikke Severud har sett hvilket gedigent læringsverktøy vi har gitt elevene, hvis vi bare evner å lære dem å bruke det riktig. I intervjuet med ham blir det i starten lest et utdrag fra ei bok der det nevnes ei jente, Mona, som generelt gjorde det dårlig på skolen. Men på egen hånd skrev hun ei slektsbok, oppsøkte og intervjuet slektninger, tok bilder av dem og beskrev livene deres. Dette resulterte i to gedigne håndskrevne bøker som imponerte alle. Akkurat samme driv kan vi få til ved at elever skriver blogger, lager wikipediaartikler, produserer videoer og så videre, og det er mye lettere tilgang til kildemateriale.

Jon Severuds tilsynelatende negative holdning til IKT følger en trend som jeg tidligere har blogget om i lærerorganisasjoner og IKT. Holdningen er kanskje et uttrykk for at organisasjonene ønsker å avspeile medlemmenes meninger? Etter hvert som lærerne får bærbare pc-er, og tilegner seg bedre og bedre IKT-kompetanse, tror jeg at deres syn på saken er i ferd med å snu. Kanskje er det på tide at de tillitsvalgte reagerer, og snur kappa etter vinden?

Digital eksamen = papirbasert eksamen

2007-12-13T14:05:00.000+01:00

I Program for digital kompetanse kan man lese følgende programerklæring: "Fra våren 2005 skal bruk av IKT i avgangsprøver i grunnskolen og i eksamener i videregående opplæring gradvis tas i bruk."

Dette var klar tale, og skoler og fylker med ambisjoner om å være langt framme it IKT-sammenheng, har kastet seg rundt, innført pc-er for elevene, tatt i bruk lærestoff på internett, læringsplattformer for mappevurdering og så videre. Derfor er det med hevede øyenbryn man i desember 2007 leser følgende: "Begrepet IKT-basert prøve betyr at datamaskinen brukes som et verktøy i distribusjon, gjennomføring og/eller ved vurderingen av prøven. Ut over dette er en IKT-basert prøve og en papirbasert prøve like, og det er ingenting i veien for at den IKT-baserte prøven skrives ut, og blir en papirprøve, eller at papirprøven skannes og blir til en ikt-basert prøve."

Dette er jo et glimrende stykke salamanderprosa! Hvordan har vi havnet her, når utgangspunktet var som det var, og direktoratet har hatt årevis på seg til å tenke ut, og lage et system? Man aner en hard kamp i kulissene, der de siste tiders sjokkmeldinger om manglende kunnskap i skolen har utløst panikk, og styrket de datafiendtlige.

Tilbakeblikk
Departement og direktorat har under skiftende regimer understreket at skolene må gå over til å bruke mer digitale læremidler, og har selv bevilget midler for å få fart i produksjon og etterspørsel. Fylkene har tatt opp hansken, og satser mye på Norsk Digital Læringsarena. Kildekritikk har vært en sentral problemstilling, og da med internett som den største kilden.

I tråd med målet (første avsnitt) har det vært testet ut ulike modeller for digital eksamen, blant annet gjennom prosjektet Den digitale skole, som nå er avsluttet. Det var en del forbauselse over at hoveddelen av prosjektet dreide seg om administrasjonen av eksamen, men uansett var man tålmodig, og fornøyd med at det i alle fall var åpnet for bruk av digital læringsbok og ressursmappe. I eksempeloppgavene som ble sendt ut nå i høst (eksempel - eksempel), ble det imidlertid presisert at "Alle hjelpemidel er tillate, men ikkje fri tilgang til Internett, eller andre former for kommunikasjon", innstrammingen er i gang.

Panikk?
Skoler har altså innstilt seg på å bruke pc-er til eksamen våren 2008, gi tilgang til aktuelt lærestoff på internett (alle hjelpemidler), og så får man høre at Direktoratet i et møte med fylkesmennene 7. desember 2007 presiserte at "internett ikke er tillatt brukt som hjelpemiddel under eksamen."

Hmm.., men alle hjelpemidler er tillatt ellers? Bare ikke lærebøker på nett, eller muligheter for å teste kandidatenes evne til å vurdere stoff, kvalitet og pålitelighet på websider? Joda, alt kan deles ut på papir, og elevene kan skrive på papir, for den del. Deretter kan det hele skannes, og distribueres DIGITALT til sensorene i en ubrutt verdikjede som effektiviserer eksamensavviklingen. Men hvor ble det av visjonene...?

Gratulerer!

Krystallkule og kundemedvirkning

2007-12-12T21:01:00.000+01:00

Den 10. og 11. desember var et trettitalls representanter for its learnings kunder samlet til kundemøte og julebord, på Solstrand hotell og bad i Os kommune utenfor Bergen. Forsamlingen var inviterte representanter for its learnings største kunder i Norge.

Et sentralt punkt på samlingen var hvordan framtidas its learning skal være. Selskapet ønsket innspill til videreutvikling på kort og lang sikt, og vi som møtte, tenkte at vi kanskje kunne komme nærmere svaret på spørsmålet: Hvordan skal vi få den læringsplattformen vi ønsker oss? De siste års utvikling burde ha lagt alt til rette for en rask endring i riktig retning:

leverandøren får flere kunder
det blir flere penger til utvikling
plattformen kan raskt bli bedre og bedre

Paradoksalt nok er det ingen automatikk her. Selskapet forteller at dess flere kunder de får, dess flere er det som har meninger om hvordan ting skal fungere. Antallet endringsforslag og nye ønsker øker eksplosivt, og de står overfor et kompakt forventningspress, som det er vanskelig å innfri.

Brukerne har de siste par år gitt formelle innspill til utviklingen gjennom noe som er kalt "Rådgivende utvalg", som er satt sammen av deltakere fra de tre utdanningssegmenter i Norge: grunnskole, videregående skole og universitet og høyskoler. Utvalget har hatt innflytelse på retningen av arbeidet, men fylkesgruppen, de 8 fylkene som har avtaler med its learning, føler at det har vært vanskelig å få laget akkurat de løsniningene vi har ønsket oss.

Its learning har blitt mye mer profesjonelle på få år, men det virker som om de ennå har har litt å gå på når det gjelder detaljutformingen av funksjonene. Så lenge store brukergrupper er uenige i løsninger som er valgt, må man objektivt sett fastslå at prosessen ikke har nådd målet, som er fornøyde brukere.

Fylkene har et godt samarbeid internt, og vil etter jul samordne sine ønsker i enda større grad, og søke å komme i bedre inngrep med utviklingsavdelingen fram mot neste versjon, som etter all sannsynlighet kommer til sommeren/høsten. Kanskje kan det være mulig å få til mer av det vi ønsker, hvis vi tar med oss våre ønsker og ber oss inn til dem i Bergen? Vi får se..

Med drømmer som drivstoff, og fantasi som motor

2007-12-09T16:11:00.000+01:00

Via Jørn ble jeg oppmerksom på Fredrik Härén, et fyrverkeri av an svenske. Han har bodd i Kina en stund, og på grunn av det fått et ganske annet syn på verden enn de fleste andre svensker. I den tankevekkende forestillingen som starter nedenfor, peker han på alt det som mangler i Sverige, og sikkert i Norge:

Drømmer
Kunnskap om andre enn oss selv, og den vestlige verden
Forandringsevne (og vilje)
Fantasi
Motivasjon

Hvis denne snutten faller i smak, og du kan se gjennom fingrene med litt vanlig svensk bannskap, som "Skäms ta meg fan", bør du også se resten av foredraget!

Pugging tar opp plass, og fører til glemsel!

2007-12-06T09:05:00.000+01:00

Ja hvordan skal vi egentlig bruke hjernen; i størst mulig grad til å lære oss faktiske kunnskaper, eller til kreativt arbeid? Spørsmålet går rett til kjernen av vår hjemlige skolediskusjon, og påstanden i overskriften fremsettes av firmaet Behance, i artikkelen "Tip: Breaking Schoolhouse Habits".

Artikkelen består av tre korte avsnitt, det første starter slik: "We were taught to memorize and take extensive notes. But…Memorizing takes up mental space and leads to forgetting."

Konklusjonen er: la gamle skoleminner være det de er: minner. Et produktivt, kreativt liv krever uavhengig tenking og resonering; vær skeptisk til alt du gjør "bare fordi.."

Kilde: Do I Dare Disturb the Universe?

Studie- og personaltur til Berlin

2007-12-03T15:08:00.000+01:00

Wenn jemand eine Reise tut,
So kann er was verzählen …

Olav Duun vgs gjennomførte fra den 28/11 til 1/12 en kombinert studie- og personaltur til Berlin, der vi bodde på det sentrale, men nøkterne Hotell ETAP, i Anhalter Strasse.

Turen hadde flere formål: bli bedre kjent med kolleger, bli kjent med et annet skolesystem, fremme internasjonalisering, gjennomgå en arbeidsmiljøundersøkelse, og å arbeide med hvordan vår pedagogiske plattform skal støtte tilpasset undervisning etter de prinsipper for opplæringen som Kunnskapsløftet pålegger oss (Læringsplakaten).

Skolebesøk
Jeg var med på et skolebesøk til Oberstufenzentrum TIEM (Technishe, Informatik, Industrie, Eliktronik, Energi, Management). Skolen hadde ca. 2300 elever, 110 lærere, 8 praksislærere og 15 andre ansatte. Det var 4 studieprogram:

Allmennfaglig, studieforberedende
Dobbelkvalifiserende utdanning, yrkesutdanning og studieforberedende
Yrkesutdannelse i bedrift (med kontrakt)
Ettårig yrkesforberedende kurs

De beste elevene konkurrerte om opplæringskontrakter med bedrifter. Hvis Siemens lyste ut 15 plasser, fikk de gjerne 5-600 søknader. Opplæring i bedrift skjedde i samarbeid med skolen, med tredjehver uke i skole. Bolkene i skolen var oppgaveorientert, og var i stor grad samkjørt med opplæringen i bedriftene. Elever med bedriftskontrakt var lønnet under hele skoleløpet, nå var satsen 500 Euro i måneden.

De elevene som ikke fikk opplæringskontrakt (ca. 50%), hadde ofte en lavere motivasjon og dårlig økonomi. Det var ingen offentlige stipendordninger, dropout-tallene var høye, og det var ingen oppfølging av slutterne.

Vår omviser, rektor Hr. Rainer Arnold hadde en norsk kone, og snakket godt norsk. Han fortalte at skolens økonomi var dårlig, og fornyelse av teknisk undervisningsmateriell ble stort sett gjort med EU-midler. Problemet var som regel å skaffe skolens 10%-andel. Det var også vanskelig å rekruttere gode lærere, fordi lønnsbudsjettet var stramt, og lønningene lave i dette området. I Syd-Tyskland kunne lærerne tjene flere ganger så mye som de gjorde i Berlin.

Skolen har en linje for informatikk, men likevel hadde ingen elever egne pc-er, alt ikt-arbeid foregikk på datasaler og faste arbeidsplasser. Det ble brukt mye standard industriprogramvare til programmering av elektronikk, produksjonslinjer og så videre, mens det ikke så ut som om informasjonsinnhenting og kommunikasjon via internett var særlig utbredt.

Internasjonalisering
Trøndelag har et Europakontor i Brussel som ”.. støtter trønderske bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter i EU/EØS-relaterte spørsmål”. De har en flink trainee, Randi Ness, som fortalte oss om ulike utdanningsprogrammer som kan gi oss kontakt med elever og lærere i andre land, og ikke minst: som kan finansiere mye av aktivitetene. SIU, senter for internasjonalisering av høgere utdanning, har en fullstendig oversikt over alle programmer og ordninger.

Oppsummering
Vi hadde en fin tur, vi lærte litt om Berlin, om skolene der, og om internasjonalisering. Arbeidsmiljøet hos oss blir kanskje bedre etter denne turen? Differensiering og pedagogisk plattform skal vi arbeide videre med etter jul. Mye vil gå i glemmeboken, men kanskje ikke så mye som etter en personaltur til Steinkjer? Vi får tro at dette var verdt 0,5 – 1% av lønnsbudsjettet – og om to år kanskje vi kan dra til….?

Jeg oppfordrer kolleger som eventuelt leser dette til å legge inn kommentarer. Fyll ut bildet av turen med din historie!

Brukertips - koblingsverktøylinje

2007-11-27T13:21:00.000+01:00

Ovenstående bilde er et utsnitt fra koblingslinja i browseren min. Jeg bruker flere ulike browsere, dette er fra IE 7.0. Gjennom å gi snarveiene korte navn, blir det plass til mange av dem. Personlig har jeg presset inn 22 stykker, blant annet en for å abonnere på nye rss-feeder.

Av og til ser jeg at brukere har laget seg tungvinte veier til sider de benytter daglig. Gjennom å legge sine favoritt-favoritter (takk til Morten for uttrykket) på koblingslinja, kan de bli mye mer effektive.

Å få snarveiene inn på plass er enkelt: ta tak i ikonet på adresselinja, dra og slipp dem på riktig plass på koblingslinja. Etterpå kan som sagt navnet forkortes så mye som mulig.

Orakler og digital eksamen

2007-11-17T17:35:00.000+01:00

Digital eksamen i videregående skole våren 2008 kan bli en kontroversiell sak, fordi det ligger i kortene at elever fra forskjellige fylker får ganske ulike prøvebetingelser. Utdanningsdirektoratet har laget det de kaller "IKT-baserte støttesystemer", som er et opplegg for oppgaveflyt, digital sensurering, og effektivisering av administrative rutiner. Hvordan man skal gjennomføre eksamen uten at elevene skal ha tilgang til internett eller kommunisere digitalt, overlates til skolene. Resultatet blir naturligvis mange forskjellige løsninger, med store variasjoner i mulighetene til å jukse/samarbeide.

Beskrivelse av digital eksamen
Program for digital kompetanse har hatt som et av målene at bruk av IKT i eksamener i videregående opplæring gradvis tas i bruk. Utdanningsdirektoratet har fått gjennomføringsansvar, og redegjør for hva to sentrale begreper i denne sammenheng, PAS og PGS, er:

"PAS, Prøveadministrasjonssystemet, skal være et verktøy for å administrere planleggingen og resultatregistreringen av alle sentralt gitte prøver i grunn- og videregående opplæring.
PGS er en plattform for gjennomføring av IKT-baserte prøver og elektroniske prøver. PGS vil også inneholde lukkede arbeidsrom for fagmiljøer og fagnemnder. PGS vil bli tatt i bruk i et begrenset omfang våren 2008, men innføres helt våren 2009."

Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen har vært få, og direktoratets svar har vært gjenstand for ulike fortolkninger. Mange har tydd til moderne tempelprester og prestinner for å forstå Orakelet, andre har satt seg i sitt lønnkammer og funnet egne løsninger. I en nylig publisert eksempeloppgave står det: "Alle hjelpemiddel er tillatt, men ikke fri tilgang til Internett , eller andre former for kommunikasjon."

Hva gjør fylkene?
Fylkenes utfordringer ved å arrangere eksamen er godt oppsummert av Martin Hauge, it-sjef Møre og Romsdal fylke.

elevene har stort sett bærbare pc-er, noe som gir mange kommunikasjonsmuligheter
det er umulig (og ulovlig?) å kontrollere elevenes egne maskiner
det gjennomføres kostbare forsøk, som antakelig ikke vil lykkes

Han konkluderer med: "Jeg tillater meg å stille spørsmålet: Er det riktig og framtidsrettet å bruke så mye ressurser på å stenge teknologiske muligheter for å kunne gjenskape gårsdagens infrastruktur?"

Som sagt har Oraklet blitt tolket, og fylkene har satt i gang arbeid for at en (tradisjonell?) eksamen, med digitale hjelpemidler, skal kunne gjennomføres. Angrepsvinklene har vært forskjellige:

Elevene må logge seg på en terminalserver, som låser pc-en til et helt kontrollert miljø. Hvis man logger seg ut, anses eksamen som avsluttet.
Skolene kjøper neste års elev-pc-er så tidlig at de kan brukes som "rene" maskiner til eksamen for avgangskullet. Kombineres med kontrollert internett-tilgang og andre tiltak.
Pc-ene plasseres slik at de kan overvåkes, vakter som har kompetanse på IKT-bruk patruljerer eksamenslokalet. Kombineres med kontrollert internett-tilgang og andre tiltak.
Elevene blir overvåket av et loggeprogram mens eksamen varer. De kan i prinsippet gjøre akkurat det de vil, men all aktivitet registreres, og det lagres skjermdumper av aktiviteten.

Hvor går vi?
I midtveisrapport for Program for digital kompetanse 2004-2008 står det at når det gjelder digitale arbeidsformer, er det en sentral utfordring å få lagt mer trykk på IKT og evalueringssystemet/eksamen. Dette er ut fra de føringer som ligger i program for digital kompetanse, og ut fra det som har skjedd siden starten i 2004. Men hva om vi endrer kurs?

Leif Harboe, norsklektor, og kjent blogger, svarer til Martin Hauges innlegg: "Det kan nok være at den tradisjonelle 5-timers eksamenen ikke lar seg forene med digital teknologi. - Personlig mener jeg at sentralgitt eksamen i norsk i den formen vi kjenner det, ikke er noe en for enhver pris må beholde."

Harboe er kanskje inne på et kjernepunkt her: hva skal elevene med digital kompetanse, dersom de ikke skal bruke den når de skal vise kompetansen? Å benytte en bærbar pc som en avansert skrivemaskin, er ikke særlig genialt, og å be elevene om å beskrive hvordan man skal søke etter informasjon og vurdere kilder blir muligens enda litt dummere?

Kampen mellom ulike kunnskapssyn bølger både i media, og i lærernes organer, og Oraklenes tvetydighet skyldes nok at det er ulike leire også i direktorat og departement. Det spørs om ikke det nye bryter seg fram, på samme måte som den industrielle revolusjon ustoppelig endret samfunnet vårt, alle skrikende protester til tross.

Begrepskart

2007-11-14T23:01:00.000+01:00

Cmap Tools er et utrolig verktøy, som er gratis å bruke for privatpersoner, og for skoleverket. Man kan gratis lagre kartene på servere, og samarbeide i sanntid over internett.

Ettersom videoen ble litt liten og uleselig, kan det ferdige begrepskartet ses her.

Musikken er hentet herfra.

Massemorder eller spillanmelder?

2007-11-13T10:45:00.000+01:00

En finsk massemorder og en norsk spillanmelder - hvem er beskrevet her/har skrevet følgende?

"Det er eksempelvis både morsommere og mer vellykket å bruke den økte farten til å sprinte rundt i skogen og skyte soldater med hagle - med noen solide nakketak med påfølgende pælming metervis opp i luften som krydder - enn å legge seg på lur med kikkertsikte."

"En ung mann med ekstrem aggresjon, fiendtlighet overfor andre og storhetstanker om seg selv."

Hint nr 1
Hint nr 2

Ettertanke: Det har blitt spurt om hvorfor morderen i Finland ikke ble oppdaget, og tatt hånd om, på et tidligere tidspunkt. Motspørsmål: hvem bør vi da sørge for å ta vare på i Norge: voldsspillutviklere, voldsspillanmeldere eller voldsspillere?

Takk - og farvel Snap Shots

2007-11-07T11:33:00.000+01:00

Fra jeg startet denne bloggen har jeg brukt Snap Shots. Det ga besøkende en øyeblikkelig forhåndstitt på lenkene gjennom et lite popupvindu - en flott, og gratis funksjon, som var enkel å legge inn som en del av malen for bloggen på Blogger.com. For å bruke det, måtte jeg godta betingelsene, som på vanlig måte betyr at Snap har alle rettigheter, og fraskriver seg alt ansvar - greit nok.

I dag kom det jeg har visst: det fins ingen gratis lunsj. Snap.com meldte at de vil knytte reklame til popupvinduene. De som eier nettstedene der det benyttes (Blogger.com i dette tilfellet) vil få en del av inntektene, og kanskje vil Blogger komme med tilbud til bloggerne i neste omgang? Jeg vet ikke, og har ikke tenkt å vente på et tilbud, fordi jeg på alle måter vil prøve å skygge unna reklame i bloggen. Jeg klager ikke, betingelsene for bruken var som sagt klare. Jeg lette bare med en gang etter av-knappen, som besto i å fjerne et javascript i html-malen.

Hva sitter jeg igjen med etter dette? Tja, kanskje en liten dreining av hat/kjærlighets-forholdet til web 2.0? "Make money in your sleep", som det sto på siste "Shot" på min blogg, er kanskje ønskedrømmen til mange, og tilbyderne vet å spille på de rette strengene. I denne malstrømmen av utvikling er det heldigvis andre ting som veier opp, som for eksempel Open Social. Om det gir brukerne større kontroll og forutsigbarhet over sine verktøy og omgivelser, gjenstår å se, men spennende blir det.